Spisskaten som fant agnet til Namsos-mannen Vilhelm Skilhagen under en fisketur i Fosnes-området i Nord-Trøndelag mandag formiddag var hele 143 centimeter lang og fantastiske 16,2 kilo tung. Det er ny norgesrekord.

Av: Endre Hopland

– Jeg kjente raskt at det var en bra fisk, men at den skulle være så stor som det den faktisk var hadde jeg ikke trodd. Nesten halvannen meter lang og en meter brei, det er en stor spisskate. I tillegg hadde den veldig bra kondisjon. En virkelig flott fisk, sier Vilhelm Skilhagen til Hooked.

Skilhagen, som er sjøfiskeansvarlig for Utmarkscompagniet, vet litt av hvert om det å få store fisker på kroken. På en lang liste av troféfisker finner vi canadarøye på 10,2 kilo (norgesrekord), piggskate på 10,75 kilo (norgesrekord), skjellbrosme på 3,12 kilo (norgesrekord), steinbit på over 15 kilo, svære kveiter på duppmeite og ikke minst den tredje største fisken som noen gang er tatt på stang i verden, en håkjerring på nesten 1,1 tonn. Nå kan han altså notere seg for nok en drømmefisk, og norgesrekord på sin andre skateart.

Den flate kjempen var den første fisken som hugg denne mandagen, men fiskefølget på tre var på sjøen både lørdag og søndag, også. Lørdagen satset Skilhagen, Roger Nilsen og Tage Aarstad etter den mystiske og potensielt digre svartskaten langt til havs, i en av Utmarkscompagniet sine 22 fot store aluminiumsbåter. På over 500 meters dyp var det derimot håkjerringene som regjerte. De svære kaldtvannshaiene klipper stort sett alt av fortommer som ikke er laget av wire, og i løpet av fire fisketimer hadde Skilhagen mistet fire kroker fra mono-snøret sitt.

Trutta Raymarine-medlem Nilsen hadde på sin side utstyret i orden, og landet da også dagens skikkelige godfisk. Etter en tung sveiveøkt steg nemlig en håkjerring med en tabellestimert vekt på 203 kilo til overflaten. Etter at fisken var sikret ved båtripen, målt og fotografert, fikk den svømme tilbake til dypet, igjen. Dette tåler håkjerringene godt, da de ikke har svømmeblære og dermed ikke blir påvirket av trykkforskjellen i vannlagene.

Fiskedag nummer to blåste mer eller mindre vekk for karene, men mandagen ble altså minneverdig. Med en spisskate på 16,2 kilo etter under en times fiske, begynte økten utvilsomt bra. De neste timene skulle ikke bli så veldig mye dårligere. Like etter at 16-kilosen hadde fått svømme tilbake igjen, landet nemlig Skilhagen en ny spisskate på 8,9 kilo. Aarstad dro på sin side skate nummer tre en liten stund senere, en flott fisk på 11,2 kilo, før Skilhagen avsluttet ballet med dagens fjerde spisskate, denne gangen en fisk på 7,5 kilo. Samtlige fisker ble satt uskad tilbake igjen.

– Med unntak av en lange på 14,5 kilo litt før vi gav oss, skjedde det ikke noe mer, men fire spisskater på en dag kan vi selvsagt ikke klage på. Når det er sagt har denne plassen levert helt utrolig bra. I løpet av tre relativt korte turer har vi fått tolv spisskater. Åtte av disse har vært over ti kilo, sier Skilhagen til Hooked.

Storfiskeren fra Namsos er ikke i tvil om at det finnes enda større spisskater i området, men 16,2 kilo er i alle fall foreløpig det største, registrerte eksemplaret som noen gang er tatt på stang i Norge. Derfor sendes det nå rekordkrav til Villmarkslivs norgesrekordjury, og Holger Rudolf sin seks år gamle rekord på 15,47 kilo står etter alle solemerker for fall.

The post Sjekk Vilhelm sin rekordstore spisskate appeared first on Hooked.

Fisken på bildet veier 1540 gram og er 46 centimeter lang. Det er helt oppunder maksimalstørrelsen en snabeluer kan oppnå, og nesten en halvkilo over gjeldende norgesrekord. Men er det en snabeluer?

Av: Endre Hopland

– Dette er en veldig vanskelig fisk å bli klok på. Den har både uerkjennetegn og snabeluerkjennetegn, så å si noe med sikkerhet, bare basert på en utvendig analyse, er nesten umulig, sier forsker og uerekspert Kjell Nedreaas ved Havforskningsinstituttet i Bergen til Hooked.

Fisken som nylig ble overlevert uerekspertisen ble tatt av Åsmund Rønjom Isaksen på gode 200 meters dyp utenfor Sørøya i Finnmark i sommer. I fjor fikk både Roger Nilsen og Epsen Abrahamsen den sjeldne snabeluer i det samme området. Dette var mindre fisk med langt klarere snabeluertrekk enn eksemplaret Isaksen dro opp fra dypet i juli i år. Denne fisken er nesten i største laget for å være snabeluer, men i og med at den skilte seg så veldig ut fra de andre uerne som ble tatt rent utseendemessig, er den nå overlevert Havforskningsinstituttet.

– Snabelueren blir ikke i nærheten av like stor som vanlig uer. Dersom dette er en snabeluer er den så og si så stor som den kan bli. Vi har vel satt 47 centimeter som maksimallengde på arten, sier Nedreaas til Hooked.

Uerfamilien er ikke så lett å bli klok på. Det finnes fire faste arter i Norge, vanlig uer, snabeluer, lusuer og blåkjeft, men flere av uerstammene, spesielt de som er isolert inne i forskjellige fjorder langs kysten, har så annerledes genetikk enn sine havgående slektninger at det kan være vanskelig å artsbestemme de 100 prosent, Dette gjelder for så vidt også de havgående uerne, spesielt i Nord-Norge. Her står nemlig uer og snabeluer ofte i de samme stimene, og det er slett ikke usannsynlig at det opp gjennom årene har blitt hybridisering mellom artene. Som om ikke ting var komplisert nok som de er, liksom.

– Gode kjennetegn på snabeluer er kraftigere haketapp og større øyne enn det vanlig uer har, men dette kan vareiere veldig fra fisk til fisk. Snabelueren er også mer rosa i fargedrakten,  og har en svak fremoverbøy på den nederste gjellelokkpiggen. Dette er likevel ikke så enkelt å se, spesielt på eldre fisker som har levd et langt liv, sier Nedreaas til Hooked.

Fisken til Isaksen skal nå under både kniven og lupen, og en gentest vil med sikkerhet kunne avgjøre om fangsten er en liten uer eller en svær snabeluer. Ifølge Nedreaas kan svaret på spørsmålet likevel være besvart før gentestresultatene er klare.

– Det vi kommer til å gjøre nå er å veie otolittene til fisken. Det har seg nemlig slik at otolittene til vanlig uer og snabeluer har forskjellig vekt. Dette er selvsagt en mer omfattende måte å artsbestemme en fisk på enn en utvendig analyse, men det er mindre omfattende enn gentesting. Vi kommer til å gjøre begge deler, sier havforskeren.

Hooked kommer selvsagt tilbake med mer fiskenerdestoff straks resultatene av prøvene er klare. Da vil vi også vite med sikkerhet om den gamle norgesrekorden på snabeluer er knust.

The post Er dette norges største snabeluer? appeared first on Hooked.

Stangfisket kveite som ikke har store krokskader eller sterke blødninger, overlever fang og slipp, viser en ny studie fra Havforskningsinstituttet og UiT Norges arktiske universitet.

Av Marie Hauge, Havforskningsinstituttet

Kveitene er svært populære hos norske fritidsfiskere og fisketurister. Arten er gøy å få på kroken, og velsmakende. De siste årene har nye reguleringer, miljøbevissthet og matpreferanser ført til økt fang og slipp-praksis for kveite.

De som slipper ut igjen fisken gjør det som oftest i den tro at den klarer seg bra, men de færreste har forutsetning for å vite hvordan det faktisk går med kveiten etter at den har forsvunnet i dypet. Nå har Havforskningsinstituttet og UiT Norges arktiske universitet undersøkt akkurat dette.

Les også: Fangsten er ikke alt

– Vi har fulgt elleve større kveiter mellom 123 og 192 centimeter som ble fisket med stang og snøre. De ble merket med en akustisk sender og en pop-up-sender, som løsner etter en gitt periode. Senderne registrerer kveitens vertikalbevegelser, altså om den beveger seg oppover eller nedover i dypet. Klare dybdeendringer betyr, enkelt forklart, at kveiten er i live, forteller forsker Keno Ferter fra Havforskningsinstituttet.

Han er hovedforfatter av artikkelen som nylig ble publisert i det internasjonale tidsskriftet Fisheries Research. Nofima, NINA og University of Tasmania har også bidratt til studien.

God overlevelse hos kveitene

Ingen av kveitene døde i løpet av de første 72 timene, som blir ansett som den kritiske fasen etter fang og slipp. Etter den tid var det data tilgjengelig for ti av kveitene.

– Åtte av disse kveitene viste heller ingen tegn til langtidsdødelighet. For to av kveitene har vi ingen registrerte bevegelser fra den akustiske senderen etter henholdsvis 38 og 44 dager, og heller ingen data fra pop-up-senderne. Vi vet ikke om det skyldes at de akustiske senderne løsnet og ble liggende i ro på bunnen, eller om kveitene døde, sier Ferter, og opplyser samtidig at de observerte merketap for flere av kveitene etter noen uker.

Kan ha ikke-dødelige effekter

Ferter understreker at ingen av de elleve kveitene hadde særlige skader fra fiskekroken. Heller ingen sterke blødninger.

– Store krokskader hadde sannsynligvis ført til høyere dødelighet. I denne studien har vi heller ikke undersøkt mindre individer, som kan reagere annerledes på fang og slipp, sier han, og peker på at fang og slipp også må sees i sammenheng med dyrevelferd.

Les også: La de største leve

– I den diskusjonen er overlevelse i seg selv ikke et tilstrekkelig mål på dyrevelferd, Det bør også forskes på stress og annen ikke-dødelig påvirkning fra fang og slipp. På Havforskningsinstituttet har vi begynt å studere stressreaksjoner hos kveite i forbindelse med fang og slipp, forteller Ferter.

Informasjon om bedre overlevelse

I enkelte fjorder kan kraftig fiskepress føre til overbeskatning av kveitebestanden.

– Dette er spesielt uheldig når dette går utover de store kveitene, som er viktige for bestanden på grunn av høy eggproduksjon og gode gener, sier Keno Ferter.

Han peker på noen forvaltningstiltak som, ifølge studien, kan fungere.

– Innføring av maksmål, den maksimale lengden fisken kan ha før den må settes tilbake, kan skåne de store individene og redusere fiskepresset. God informasjon til fiskerne om hva slags utstyr de skal bruke for å unngå store krokskader, og hvordan de skal behandle kveiten best mulig, er også effektivt for å sikre høy overlevelse etter fang og slipp, sier Ferter.

Les også: Torsken tåler å bli sluppet ut igjen

Referanse: Keno Ferter, Audun H. Rikardsen, Tor H. Evensen, Martin-A. Svenning and Sean R. Tracey (2016) Survival of Atlantic halibut (Hippoglossus hippoglossus) following catch-and-release angling. Fisheries Research.

The post Kveitene overlever fang og slipp – når ting blir gjort riktig appeared first on Hooked.

At fang og slipp fungerer finnes det drøssevis av eksempler på, men at det samme eksemplaret av dypvannsfisken blåkjeft blir fanget tre ganger i løpet av bare tre uker, er likevel nokså spesielt.

Av: Endre Hopland

En kan mene mye om fang og slipp, men at matvett i veldig mange tilfeller trumfer et stikk i kjeften og en kjapp tur ut av det våte element, viser seg gang på gang å stemme for mange fiskeslag. Vanligvis dreier de fleste tilfeller av beviselige gjenfangster seg om fisker som lever på grunt vann, men det finnes unntak. Det er nemlig ikke alle dypvannsfisker som har svømmeblære, og dermed sprenges når de utsettes for trykkforskjell.

For en del år siden ble det tatt en spisskate på rundt 600 meters dyp i Trøndelag. Denne ble merket på Løgnin-isen noen år tidligere, før den ble satt tilbake igjen og la ut på vandring. Mange av skatene som har blitt merket på Løgnin har blitt fisket både to, tre og fire ganger, men også her er det stort sett snakk om gruntvannsfangster.

Skatene, som altså er bruksfisker uten svømmeblære, tåler dette godt dersom ting gjøres riktig. Det samme gjør blåkjeften, tiltross for at den faktisk er en del av uer-familien, og på ingen måte noen bruskfisk. Det lønner seg utvilsomt å ikke ha svømmeblære dersom en har tenkt å bite på en krok.

Blåkjeften er en utmerket matfisk, men i og med at den tåler trykkforskjellen fra bunnen til overflaten så godt, er det mange som velger å sette den stilige fisken med det unorske utseendet Blant disse er Christer W. Gjøvaag fra Trondheim. På sensommeren resulterte fang og slipp-praksisen hans i en fiskehistorie av de sjeldne.

Tre helger på rad fikk han nemlig den samme blåkjeften, på det samme stedet i Trondheimsfjorden. Fisken tok på rundt 120 meters dyp, og svømte altså ned igjen til godplassen sin etter veiing og fotografering hver gang.

Blåkjeften har individuelle og lett gjenkjennelige tegninger på kroppen, og bildene av Gjøvåg sine tre fangster er ikke til å ta feil av. Fang og slipp fungerer utvilsomt!

Du kan lese mer om den spesielle historien på bloggen til Rapala Pro-guide Kjell C. Rambech. 

The post Denne fisken ble tatt tre ganger på tre uker – på 120 meters dyp appeared first on Hooked.

At det svømmer mye rart i havet er hevet over all tvil, og sagfisken må være en av de aller rareste. Kjempefisken blir veldig sjelden tatt på stang, men det er altså mulig. Ta bare en kikk på denne videoen fra YouTube-kanalen Show Me The Snapper.

The post Denne kjempen er det ikke mange som har fått på stang appeared first on Hooked.

Den norske sportsfiskelegenden og eventyreren Morten Ruud, fisker for tiden de fantastiske farvannene utenfor Ascension Island i den ombygde seilbåten «Offshore Hunter». Forrige uke skrev han seg inn i historiebøkene.

Av: Endre Hopland

Som Hooked tidligere har skrevet, er Ruud for tiden på sitt livs fiskeeventyr i sin ombygde seilbåt «Offshore Hunter». Den fem år lange fisketuren verden rundt ble sparket i gang i juli i fjor, og nå, 16 måneder senere, er det altså den søratlantiske vulkanøyen Ascension som er basen til storviltfiskeren og mannskapet hans.

Ascension Island, kjent som fiskeverdens Jurassic Park, byr på mengder av diger og råsterk fisk, og blant de aller største og sterkeste er marlinen. «Offshore Hunter» ankom den sagnomsuste øyen 29. september, og har siden den gang fisket etter marlin i rundt 20 dager. Dette har resultert i åtte landede fisker, som alle har fått friheten tilbake etter at kampen var over. I tillegg til disse har mange storfisker gått seirende ut av kampene med mannskapet om bord.

Rett før helgen smalt det for alvor i den ene av trollingstengene til Ruud og mannskapet, som for tiden består av svenskene Hannes Ribbner, Johan Mikkelsen og Matilda Leijon. Og når det smeller for alvor i marlinsammenheng, da leker en ikke butikk.

Les også: Fantastisk start på fiskeeventyret

– Johan og Hannes byttet på å kjøre fisken, mens jeg stod ved roret. Ting gikk lynkjapt, og det første fisken gjorde var å hoppe rett mot båten. Derfor fortsatte jeg for full maskin fremover i ti knop i et par minutter. Deretter snudde fisken, og stakk heldigvis down wind. Hadde den ikke gjort dette ville vi blitt spolet tomme i løpet av minutter, sier Ruud til Hooked.

Under Big game-fiske, som i all hovedsak bedrives som fang og slipp, regnes en fisk som landet når en tar i leaderen, altså den fremste delen av snøret. Fiskene som fanges under denne type fiske er nelig jevnt over så store at det ikke er forsvarlig å ta dem om bord. Derfor avkrokes de i sjøen.

Kaptein Ruud måtte pushe seilbåtmotorene maksimalt, og i åtte knops fart bakket han etter kjempefisken, som fremdeles tok snøre. Til sammen gikk det ut rundt 600 meter, men etter noen heftige minutter begynte mannskapet omsider å få tilbake litt av det tapte, vel og merke fortsatt i åtte knop.

– Fisken holdt seg heldigvis høyt i vannet, og etter bare 12-15 minutter hadde vi tak i leaderen, og full kontroll. Hannes fikk kjørt seg litt på leadren, men han fikk tak i spydet, og dermed var fisken kjørt, sier Ruud til Hooked.

Den enorme fisken som nå lå langs ripen, målte hele 3,4 meter. Siden fiskene ikke tas om bord, blir vektene bare estimert. Denne fisken hadde en estimert vekt på rundt 950 pund, men kan fort ha vært 1000, også. 1000-pundsmerket er magisk i marlinsammenheng, da fisker over denne størrelsen faller innunder kategorien «Grander».

1 of 3

– 1000 pund er selve drømmegrensen. Det tas i snitt fem slike i hele Atlanteren hvert år, så det er sjeldne fisker. Når det er sagt er det ingen andre steder i verden en har større sjanse til å komme i kontakt med en enn på Ascension, og tre av de seks største eksemplarene som noen gang er tatt i Atlanteren stammer fra disse farvannene, sier Ruud til Hooked.

Den blå marlinen «Offshore Hunter» landet i slutten av forrige uke, var altså veldig nær en såkalt «Grander». Det som gjør fangsten ekstra spesiell er at den ble tatt fra en seilbåt.

– Det er nok ingen som har fått så stor marlin, eller noen annen fisk heller for den saks skyld, fra seilbåt tidligere. Det er helt spesielt, og fangsten har gitt oss en del international omtale. Det synes vi er kult. Det er også veldig bra for oss med tanke på å knytte nødvendige kontakter rundt om i verden for resten av ferden vår, forteller han.

Siden fisketuren startet for 16 måneder siden, har Ruud og co. landet rundt 70 marlin. I løpet av denne tiden har de blitt gode på å drille stor fisk, og manøvrering og maksimal utnyttelse av båten er ikke lenger noe problem.

– Vi fisker for øvrig bare stand-up, og det er det ingen andre båter som gjør i samme utstrekning på så stor fisk. Men det går helt supert, sier den norske kapteinen til Hooked.

Les også: Reisende i fiskeopplevelser (Hooked+)

Ruud vender selv nesen hjemover om en ukes tid, men etter en lengre juleferie, går turen tilbake til Ascension og den ombygde seilbåten 9. januar. I februar heiser «Offshore Hunter» på ny seil, og ferden går denne gangen til Trinidad. Dette er en distanse på 3200 nautiske mil, og rundt fire uker på sjøen venter kaptein og mannskap.

– Dette blir et nytt kapittel i eventyret, og vi gleder oss veldig til fortsettelsen, sier Morten Ruud til Hooked.

The post Dette er verdens største fisk tatt fra seilbåt – og den er «norsk» appeared first on Hooked.

I løpet av 2016 fanget 785 sjølaksefiskere til sammen 59 169 laks, noe som utgjør i snitt 75 laks per fisker. Til sammenligning avliver norske sportsfiskere en laks hver i året.

Av: Endre Hopland

Tallene, som kommer fra Statistisk Sentralbyrå, viser at det i 2016 ble tatt opp hele 269 tonn laks med not og garn i sjøen i sommer. Det er 16 prosent mer enn i fjor, og utgjør ifølge organisasjonen Norske Lakseelver anslagsvis 42 prosent av totalvekten på all avlivet villaks dette året. De endelige tallene for sportsfiske i elv presenteres av Statistisk Sentralbyrå i januar neste år.

Antallet villaks som vender tilbake til norske elver er ifølge den samme organisasjonen halvert de siste 30 årene. Dette mener de har ført til redusert, høstbart overskudd og mange sårbare bestander. Som en konsekvens av dette er over 100 elver derfor stengt for fiske.

– I en slik situasjon er vi kritisk til at sjølaksefisket får fortsette i sin nåværende form, da mye av fisket med not og garn i sjøen ikke skiller mellom laks fra ulike elvebestander. I sjølaksefisket er det ingen kvoter og fangstbegrensing per fisker, slik det er i elvene. Dette kan lett føre til overbeskatning av sårbare bestander, sier generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver.

Les også: – Det tas for mye laks i sjøen i Sør-Trøndelag

Det totale, samfunnsøkonomiske bidraget fra sjølaksefiskerne er ifølge Norske Lakseelver lavt. Førstehåndsverdien av 269 tonn laks er anslagsvis 27 millioner kroner, eller om lag 33 000 kroner per sjølaksefisker, og gir få ringvirkninger.

– I kontrast til dette omsetter sportsfiske etter laks i elvene for omlag 1,3 milliarder kroner. Dette gir en verdi på 500 kroner for en sjølaksefisket laks, mens en elvefanget laks har en verdi på over 10 000 kroner, sier Evensen.

Dersom flere laks overlever i sjøen, og går opp i elvene, vil verdien til denne fisken naturlig nok øke betydelig. Potensialet for verdiskaping knyttet til sportsfiske etter laks er nemlig to-tre milliarder, ifølge Norske Lakseelver.

– Sportsfiskerne i elv bidrar til mer enn 95 prosent av innbetalingene til Statens fiskefond gjennom fiskeravgiften. Det gjøres også en betydelig dugnadsinnsats fra elveeiere og sportsfiskerforeninger rundt om i landet. Sjølaksefiskerne bidrar ikke til dette viktige arbeidet. Vi synes derfor det er en veldig skjev fordeling at så få sjølaksefiskere kan høste over 40 prosent av villaksen, sier han.

Les også: Nesten 18 000 laks ble satt tilbake igjen

Paragraf 26 i Lakse- og innlandsfiskloven gir hjemmel til å stille krav om at fisket eller en forholdsmessig andel av fisket skal forvaltes til fordel for allmennheten.

– Å la 785 personer, knappe en prosent, av alle laksefiskere i Norge, fange nærmere halvparten av villaksen, kan neppe sies å være til fordel for allmennheten. Regelverket bør definitivt endres, poengterer Evensen.

The post Sjølaksefiskerne tok 75 laks per mann i 2016 appeared first on Hooked.

Det finnes ikke dårlig vær, spesielt ikke om en er en dedikert sportsfisker, og mange steder i landet er sjøørreten virkelig i dytten akkurat nå.

Av: Alexander Fredagsvik, Govannet

Ute viser gradestokken null. Det er sludd i luften og det er tidlig. Faktisk veldig tidlig. Stian ringer meg klokken 06.00 og forteller at taxien står utenfor. Jeg har allerede brukt kvelden i forveien på forberedelser, og alt er på stell. Fluer produsert, strengt tatt unødvendig, men man må jo ha ett knippe favoritter til vinterfisket på plass, og det må være den rette fluen til den eksakte plassen.

Stenger er sjekket, fortommer byttet, flueboksen ryddet og ikke minst gått gjennom. Yr og Storm er sjekket utallige ganger,. Plasser velges kun på forhold, noe vi ofte får valuta for. Jeg ringer Kjetil og spør om han er våken. Ja, jeg kommer ned lyder det i andre enden.

Så er vi i gang. Kursen og planen for dagen legges samtidig som morgenkaffen inntas. Endelig skal en hel dag vies sjøørreten, og målet er selvfølgelig å finne blankfisk med litt størrelse. Etter hvert som vi nærmer oss destinasjon ørret, ser vi at temperaturen har sunket en del, og vi er godt nede på minus nå. Oh, shit! Nå gjelder det å krysse fingrene, og håpe at det ikke ligger is.

Det er fremdeles mørkt ute når vi ankommer plassen, og idet lysningen gjør det mulig å se, ser vi isen. Skuffelsen er stor, og vi håper at det kun er snerk. Noe vi fort finner ut at stemmer.Stemningen stiger fort.

Av erfaring vet jeg at typiske spey-kutlig-varianter i hvit/grizzly, samt krill-imitasjoner, funker godt nå på denne tiden av året. Jeg knyter på Cdc/senyos-varianten jeg laget kvelden før. På andre kastet sitter dagens første blanke. Ikke store tassen, men feit og blank.

Timene går, og vi lander flere fine fisker. Det er kaldt, og i perioder er det kun viljen og håpet om en større blank en som holder oss gående. Alle sammen får fisk denne dagen, men vi må fiske hardt og smart for å finne fisken. En strømkant som kun viser seg i timen etter flo, viste seg å være hot spoten i dag, og gir dagens største på krill-flua og synk 3. Faktisk dobbelt-hooker vi fisk to ganger på denne plassen i dag, så vi kjører fisk samtidig mens latteren sitter løst.

1 of 7

Det ble også en del lugg og fine fisker mistet, men dagens nedtur, eller kall det gjerne skuffelse, var da jeg mistet den store. Den som bare sugde tak og gjorde som den ville! X-stanga fikk virkelig kjørt seg, og det var 20 nervepirrende sekunder før slakklinen var ett faktum.

Kjetil bivånet det hele, og er skjønt enig i at dette var en av det gromme slaget. Men det spiller ingen rolle. Det ble jo litt stor fisk i dag, uansett. Gleder meg allerede til neste vintertur. Man må bare elske kulden og drittværet! Det er når det river ute, at man virkelig føler seg levende. Og selv om det kan kjennes brutalt for både kropp og sinn å skulle gå ut i kulden og vannet nå, så er det ofte man blir belønnet med noen skikkelig fine fisker.

Takk for turen gutter, håper vi kommer oss ut igjen snart! Tight Lines!

The post En etterlengtet tur etter sjøørreten appeared first on Hooked.

Stian Clemensen og karene i Fiskefilm.no har utnyttet seinhøsten godt, noe som har resultert i denne herlige filmen om iskaldt sjøørretfiske med flue, ispedd litt lyrjakt.

– November er over, og vi kan vel stadfeste at det har vært typisk novembervær. Varmt, kaldt, vått, tørt, vind, tåke, sol og regn. Mye vær av alle typer. Vi prøvde å få plass til alle de forskjellige opplevelsene og værtypene i denne filmen, og dg derfor er den litt lenger enn vanlig. På mange måter har det vært likedan i fangsten. Smått, stort, blankt og brunt, sjøørret, lyr og makrell. Håper det faller i smak, sier Clemensen.

The post Sjøørretfiske i mye vær appeared first on Hooked.

Marius Olsen Åsvang (21) fra Åsane, Krister Thomassen (22) fra Åsane og Jørgen Zwilgmeyer (19) fra Tvedestrand går alle på Sportsfiskelinjen ved Sund Folkehøgskole. De tre har hatt utplassering hos Hooked, og vært ute og laget fiskefilmer. I den første av disse er det havfiske det går i, men hvordan går dette når 2/3 av besetningen egentlig er fluefiskere?

The post Kjørrr fisk, del 1 – langefiske på havet appeared first on Hooked.

Fiskeridirektoratet sitt forslag om regulering av forsøksfisket etter makrellstørje i 2017 er nå sendt på høring. Direktoratet mener ikke det er rom for fritidsfiske etter arten neste år.

Av: Endre Hopland

Den norske makrellstørjekvoten for 2017 er på 52,48 tonn, og Fiskeridirektoratet foreslår at fisket gjennomføres som et forsøksfiske der ett fartøy får tillatelse til å delta med en kvote på 42 tonn. De resterende 10,48 tonnene er foreslått satt av til dekning av uunngåelig bifangst. Fiskeridirektoratet ønsker at fartøyet som får forsøkskvoten skal være en ringnotbåt.

– Det er den internasjonale fiskeriforvaltningsorganisasjonen ICCAT som forvalter fisket etter makrellstørje i Middelhavet og Atlanterhavet, og ICCAT er opptatt av å unngå overkapasitet i fiskeflåten for å hindre ulovlig fiske. I forvaltningsplanen stilles det derfor strenge krav til samsvar mellom kvote og antall fartøy som får delta i fisket. Fartøyet som fisket størje i 2016 tok 39,64 tonn i ett enkelt kast. For å unngå fare for et betydelig overfiske, mener vi at det kun bør åpnes for forsøksfiske med ett fartøy som har adgang til å fiske med ringnot1 i 2017, skriver skesjonssjef i Fiskeridirektoratet, Stein-Åge Johnsen, i reguleringsforslaget.

Les også: Størjene gikk på billigsalg

I 2016 ble fisket etter makrellstørje som kjent regulert som et forsøksfiske. I utgangspunktet ble det åpnet for fiske med ett ringnotfartøy og ett linefartøy, men ettersom ingen linefartøy over 15 meter meldte sin interesse, var det bare ett fartøy som fikk adgang til å delta. Fartøyet fikk tillatelse til å fiske med størjenot, og ble innmeldt til ICCAT sitt fartøyregister for perioden mellom 8. august og 30. oktober 2016. Fartøyet hadde observatør fra ICCAT om bord hele tiden det var i fisket, og i tillegg var observatør fra Havforskningsinstituttet med under det meste av fisket.

Forsøksfisket ble stoppet 19. september etter at det var tatt en enkelt fangst som oversteg fartøykvoten. Fangsten var på 39,64 tonn, fordelt på 191 individer. Denne ble landet i utpekt ICCAT-havn med inspektør fra Fiskeridirektoratet til stede under hele prosessen. Videre ble det utstedt ICCAT-fangstsertifikat for fangsten.

I tillegg til dette kastet ble det i år registrert 4,15 tonn bifangst i fiske etter andre arter. Av disse ble litt over ett tonn tatt under kolmulefiske, i overkant av to tonn under makrellfiske og resten under fiske etter nordsjøsild og reker.

Fritidsfiske etter makrellstørje har vært forbudt i 2016, men Fiskeridirektoratet har mottatt mange henvendelser fra flere aktører som har vist interesse for et slikt fiske. Dette blir ikke en realitet dersom Fiskeridirektoratet får det som de ønsker.

– I en del land utøves fritidsfiske som en viktig del av det kommersielle fisket etter makrellstørje, og flere aktører peker på mulighetene dette kan gi for turistnæringen langs kysten. Her må det imidlertid understrekes at ICCAT sin forvaltningsplan for makrellstørje stiller strenge krav til slikt fiske. Blant annet kreves det at hvert fartøy som skal delta må ha særskilt tillatelse fra nasjonale myndigheter, at fartøyene i størst mulig utstrekning skal slippe ut igjen levedyktig størje, at fartøy i utgangspunktet ikke kan lande mer enn en størje per dag og at størje tatt i disse fiskeriene ikke kan omsettes, men skal trekkes fra kvoten, poengterer Johnsen, som ønsker at all størjefangst i Norge i 2017 skal skje kommersielt.

Les også: Direktoratet vil ikke ha sportsfiske etter størje

– Ettersom den norske kvoten er liten, og en relativt stor andel må settes av til bifangst i kommersielt fiske, mener Fiskeridirektoratet at den resterende kvoten bør settes av til direktefiske, og at det dermed ikke er rom for å åpne for et fritidsfiske av størje i 2017, utdyper han.

Fiskeridirektoratet ber samtidig om høringsinstansenes synspunkt på fritidsfisket spesielt. Høringssvar kan sendes til Fiskeridirektoratet på e-post: postmottak@fiskeridir.no, fax: 55 23 80 90, eller per post: Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen. Høringsfristen er satt til 3. februar 2017.

The post Direktoratet vil ikke ha fritidsfiske etter makrellstørje i 2017 appeared first on Hooked.

Nå i julen var Kristoffer Skjervold, broren Jonas Skjervold og kompis Even Eriksrud på en todagers fisketur på jakt etter skater fra land. Dette resulterte i et lite stykke norsk sportsfiskehistorie.

Av: Endre Hopland

Det var en kai nord i Trøndelag som var utgangspunktet for fisketuren, og som det ofte gjør under nattlig agnfiske i bruskland, gikk det mye i småhai fra starten av. En piggskate havnet likevel på land i løpet av den første kveldsøkten, så helt skateløse var de ikke. Med dårlig vær og relativt laber uttelling, hadde de likevel ikke ståltroen på storfangst før det siste passet på andre fiskedag. Dette skulle raskt snu.

– Vi hadde fisket i rundt to timer da det runnet for første gang. Jonas satte tilslaget, stangen fikk en kraftig bue og det sto helt stille der ute. Mens dette pågikk, runnet det på stangen til Even. Tilslaget ble satt, og samme resultat. Etter kraftig pumping, kom det etter hvert to spisskater til syne. Den ene var stor, den andre veldig stor, sier Kristoffer Skjervold til Hooked.

Les også: Sjekk Vilhelm sin rekordstore spisskate

Karene hadde med seg en senkeåv, men den kom til kort på disse skapningene. Etter noen hektiske og slitsomme minutter i mørket, kom de seg likevel ned i en stige. Her fikk de dirigert det slik at begge fiskene ble berget.

– Vekten på Even sin fisk stoppet på 7,9 kilo, mens Jonas sin veide massive 12,9. Vi var litt i sjokk der vi sto, og klemmer og jubelrop gikk om hverandre. Så tok vi noen kjappe bilder, og slapp de tilbake igjen. En helt fantastisk opplevelse, sier Skjervold.

Dobbeltrun av spisskate hører til de absolutte sjeldenheter, selv på godplassene en når med båt. Fra land er det nærmest uhørt å kunne ta bilde av to levende spisskater på avkokingsmatten samtidig. Men det går tydeligvis an.

Som om ikke situasjonen var spesiell nok, runnet det på ny bare 20 minutter senere. Denne gangen var det på Kristoffer sin stang det var aktivitet, og nok en gang var det solid tyngde i andre enden da tilslaget ble satt. Noen minutter senere var spisskate nummer tre på under en time på land.

– Denne var noe mindre med sine 5,94 kilo, men tre spisskater på land innenfor den samme timen må jo være smått sensasjonelt, sier en strålende fornøyd skatefisker til Hooked.

Les også: Her bader Hanne (29) med den svære spisskaten

Dette er et utsagn han har helt rett i. Spisskatene er en fisk som vanligvis trives på dypt vann, og som relativt sjelden blir tatt på sportsfiskeutstyr. Bare en håndfull mennesker har fått fisken fra land, og bare et par ganger tidligere har det blitt landet to spisskater fra land samme turen. Tre på en time er garantert unikt.

Jonas Skjervold kan etter all sannsynlighet også påberope seg en soleklar norgesrekord fra land på arten, selv om det ikke føres egne lister for slikt. Som en ren bonus er det også en av de kuleste fiskeartene vi har her til lands de tre karene har hatt fullklaff med, så her er det av med hatten og kryss i taket.

Les også: En litt annerledes historie om en blanketur

– Vi har nok opplevd noe helt utenom det vanlige. De fleste tenker nok at det er galskap å sitte i forblåst regnvær å fiske midt i romjulen, men vi angrer ikke et sekund på det, sier Kristoffer Skjervold til Hooked.

For ordens skyld var spisskate ny art for samtlige av fiskerne, så den historiske fangsten var også perfekt fordelt på alle som tok del i begivenhetene.

The post Fikk tre spisskater på en time – fra land! appeared first on Hooked.

Marius Olsen Åsvang (21) fra Åsane, Krister Thomassen (22) fra Åsane og Jørgen Zwilgmeyer (19) fra Tvedestrand går alle på Sportsfiskelinjen ved Sund Folkehøgskole. De tre har hatt utplassering hos Hooked, og vært ute og laget fiskefilmer. I den andre av disse er det duket for fiskekonkurranse, og det er mest fisk som gjelder.

The post Kjørrr fisk, del 2 – fiskekonkurranse appeared first on Hooked.

Karene i Fiskefilm.no er ute med årets første produksjon, og det er vintersprek sjøørret det handler om nå i begynnelsen av året. Fiskefilm-gjengen sine egne tanker rundt årstiden vi nå er i sluttfasen av finner du på deres egne nettsider, men det er først og fremst filmen du vil ha med deg. Enjoy!

The post Sjøørretfiske fra morgen til kveld appeared first on Hooked.

Den 15.-19. mars arrangerer guidene hos Wild Water Fishing, fiskecampen Nordic Trolling Camp på Bornholm. Dette blir en helnorsk camp hvor du får oppleve tre dagers guidet fiske etter stor blank Østersjølaks.

Av: Frank Ronny Johansen

Den norske campen er den andre av totalt fire camper som arrangerer i mars i år, og det er kun to ledige plasser igjen.

Alle hos Nordic Trolling Camp bestreber seg for å forene profesjonelt trollingfiskeri med sosialt samvær og hygge. Guidene har store flotte trollingbåter, hvor den minste er på 30 fot.

Pris for deltagelse på Nordic Trolling Camp 2017, inkludert kost og losji på Hotel Verona er 6500 danske kroner.

Er du interessert i å bli en bedre trollingfisker eller inspirert til å lære nye fiskemetoder, så har du nå sjansen til å delta i selskap med andre norske sportsfiskere.

Påmeldinger eller spørsmål sendes til: frankronnyjohansen@hotmail.com

Arrangører/guider er:

The post Lyst på et eventyr? Delta på Nordic Trolling Camp på Bornholm appeared first on Hooked.

I tidsrommet 1. mars-30. april er sjøørreten i Trondheimsfjorden fredet for alt sportsfiske fra både land og båt. TOFA håper også mange praktisere fang og slipp i området utenom fredningen.

Av: Endre Hopland 

Den norske sjøørretbestanden er solid på Østlandet og Sørlandet, men på Vestlandet og i Midt-Norge står det langt dårligere til med den populære sportsfisken. I Trondheimsfjorden sliter arten såpass at den faktisk har vært fredet i de to første vårmånedene i flere år. Dette er også tilfelet i 2017.

– Sjøørreten nå er fredet for alt sportsfiske fra land og i båt. Fredningen gjelder til og med 30. april. Bakgrunnen for denne reguleringen er den sterke tilbakegangen i sjøørretbestanden i fylket, og at sjøørreten i fredningsperioden er svært utsatt for fiske, da den nettopp har kommet fra elven etter en hard vinter, sier Kay-Arne Olsen i Trondheim Omland Fiskeadministrasjon (TOFA).

Frednngen innebærer naturlig nok at det ikke er lov å fiske målrettet etter sjøørret i perioden. Skulle en likevel få et eksemplar av arten som bifangst, skal denne settes uskadd tilbake igjen. TOFA mener for øvrig at to måneder fredning i Trondheimsfjorden er utilstrekkelig, og ønsker et større fokus på fang og slipp også resten av året.

– Gitt sjøørretens prekære situasjon i Trondheimsfjorden, er det egentlig ikke nok å frede den i to måneder. Vi oppfordrer derfor alle fiskere til å vise måtehold i fisket sitt resten av året, også. Vi ønsker også at all sjøørret fanget i indre deler av Trondheimsfjorden, fra Orkanger-innløpet og innover, blir satt tilbake igjen året rundt, uavhengig av fredningstid, sier Olsen.

Sjøørreten er for øvrig fredet flere andre steder i landet, også. I Forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen heter det som følger:

Fiske etter sjøørret med med stang og håndsnøre fra land og fra båt er tillatt hele året. Det åpnes likevel ikke for fiske etter anadrome laksefisk fra land eller båt i perioden 1. mars-30. april i følgende områder: 

• Ryfylkefjordene i Rogaland, innenfor en linje mellom Tungenes og Kårstø, unntatt i Lysefjorden innenfor Lysefjordbrua.
• Hardangerfjorden i Hordaland, innenfor en linje mellom Bleiknes ved Husnes og til Ystadnes ved Ølve i Kvinnherad kommune.
• Fjordområdet Sunndalsfjorden, Tingvollfjorden, Bergsøyfjorden og Batnfjorden innenfor E39, samt fjordområdet Surnadal/Halsafjord til Korsnesfjord i Møre og Romsdal.
• Hele Sør-Trøndelag fylke samt i Trondheimsfjorden i Nord-Trøndelag.

The post Nå er sjøørreten i Trondheimsfjorden fredet appeared first on Hooked.

Asgeir Alvestad har nettopp returnert fra sin årlige tur til Cuba, og denne gangen har nye jaktmarker blitt testet ut. Det var

The post Herlig fiske på piratøya Isla De La Juventud appeared first on Hooked.

Enrico Wyrwa, som eier og driver Sjøhusferie AS på Hitra, er langt fra ukjent med stor fisk. Den enorme langen som tok agnet

The post – En slik stangfangst er veldig uvanlig appeared first on Hooked.

Espen Bjørndal (39) kommer nok aldri til å glemme sin første tur på storhavet. Fisken som tok agnet hans på aller første

The post Sjekk hva Espen dro opp på sin første, skikkelige havfisketur appeared first on Hooked.

Fremmede arter i norske farvann, fritt fiske kontra fiskeravgift, artsfiskere med ny kunnskap, fang og slipp på kveite og fremtidig fiske etter makrellstørje

The post NJFF-konferanse med fokus på fiske og forvaltning i sjøen appeared first on Hooked.