Den harde kjernen i Nidaros kystmeitelag har reist til Havøysund for å vise at Nord-Norge har mer spektakulært havfiske å by på enn den tradisjonelle jakten på torsk, kveite og sei. Resultatene har så langt vært like elleville som overraskende.

Av: Endre Hopland

– Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal si, jeg. Dette her er så hinsides alle forventninger og all fornuft at det ikke går an å forklare. Alle i reisefølget er like overrasket, men selvsagt utrolig fornøyde, sier en lattermild og lettere sjokkert Bjørn Florø-Larsen i Nidaros kystmeitelag til Hooked.

Sammen med Irvin Kilde, Sverre Magnus Selbach og storebror John Olav Florø-Larsen, har han altså tatt turen til øysamfunnet Havøysund ikke langt fra Nordkapp. Bakgrunnen for ekspedisjonen er en fjorårsepost fra Brian Ahlers i Norwayguidefishing. Etter å ha landet en 27 kilo tung gråskate som bifangst under flekksteinbitfiske, tok nemlig dansken kontakt med Florø-Larsen og gjengen og spurte om mulighetene for å få lære mer om ankring på dypt vann og generelt skatefiske. NKML-karene var ikke vanskelig å be, spesielt ikke siden ryktene forteller om store mengder gråskate tatt under kommersielt fiske i området, og snart var en tur så langt nord i Europa det går an å komme under planlegging.

Les også: Flat knallsuksess på 580 meters dyp

Kvartetten fra NKML reiste oppover onsdag i forrige uke, og målsetningen var, i tillegg til opplæringsbiten, å avdekke til nå ukjente, nordnorske sportsfiskeskatter. Etter noen dager med for mye vær til å satse hardt på dypet, la havet seg endelig lørdag. Da gikk turen rett ut til den første plassen der yrkesfiskerne angivelig får mye gråskate, og det tok ikke lang tid fra dreggen fikk feste på gode 300 meters dyp, til den første klingen stod i helspenn. Her var det skate på gang, om den saken hersket det ingen som helst tvil.

– Det var Sverre som fikk på den første fisken på 330 meters dyp, og etter en god sveiveøkt kom en stor og grå skikkelse til syne i sjøen. Vi fikk fisken om bord i båten og var ekstatiske. Alle var helt sikker på at det var gråskate, men etter hvert fikk vi åpnet øynene og innså at det faktisk var en hvitskate som lå på dekk. Det var det ingen som hadde sett for seg, men det var uansett ny art for Sverre, og stemningen var god, forteller Florø-Larsen, som selv fikk skaterun på sin egen stang mens det hele pågikk, og like etter kunne lande ytterligere en hvitskate.

Selbach sin fisk veide meget pene 10.5 kilo, mens Florø-Larsen, som faktisk har fått den sjelden fangede dypvannsarten tidligere, kunne konstatere en persøkning på gode tre kilo. Ikke lenge etter kroket Selbach nok en skate, denne gangen en fisk på 8,2 kilo, og denne var ikke mer enn såvidt tilbake i sjøen igjen før også Kilde stod med full fleks i staget. En stund senere lå en hvitskate på hele 11,5 kilo på dekk. Dette er mer enn den offisielle norgesrekorden på arten, en 17 år gammel fangst fra Langesundbukta, som er det område i Norge der det tas desidert flest hvitskater på stang.

Karene i NKML var på dette tidspunktet helt satt ut. De hadde fått fire hvitskater i løpet av bare noen timers fiske, noe som i seg selv er nokså sensasjonelt. Og fiskene ble altså tatt så langt nord som en kommer i dette landet. Før helgen stammet den nordligste stangfangsten av arten en kjenner til fra Hordaland. Nå er altså markøren flyttet rundt 30 grader lenger nord, til et av Europas ytterpunkter.

– Etter fire hvitskater tok vi oss en tur til land for å fylle på med litt mat og absorbere hele opplevelsen. Vi hadde et håp om å få gråskate, men tanken på hvitskate hadde ikke engang streifet oss. Hvitskaten er en fantastisk kul fisk som alle artsjegere drømmer om, men at den skulle være så tallrik helt her oppe var virkelig en overraskelse, sier Florø-Larsen, som i tillegg til å være ivrig artsfisker også er biolog.

Den første skateøkten overgikk alle forventninger, men hva som ventet da provianten var fortært og det bar til sjøs igjen, var det ingen som kunne spådd på forhånd. Denne gangen gikk ferden til en ny plass der lokale fiskere også skal ha fått mye gråskate på linene sine, så troen var god i NKML-leiren. Da de noen timer på anker senere hadde landet ytterligere seks hvitskater, inkludert art nummer 125 for John Olav Florø-Larsen, var alle tenkelige ord overflødige. Ti stangfangede hvitskater i samme båt i løpet av et døgn er hinsides all fornuft, og helt unikt i norsk sportsfiskehistorie.

– Det er helt utrolig at dette her er mulig, og vi har ikke helt skjønt hva vi har vært med på. Ekstra sprøtt er det jo at det er to plasser som leverer så bra. Og at vi er i Havøysund, da. Etter dette syke fisket mistenker vi selvsagt sterkt at mange av gråskate-rapportene fra området handler om hvitskate, da hvitskaten kan være gråhvit i fargen, men det blir selvsagt bare spekulasjoner. Det vi derimot vet helt sikkert er at 27-kilosfisken Brian fikk er en gråskate, så de er her garantert de også, sier Florø-Larsen til Hooked.

Les også: Sjekk hva Espen dro opp fra 440 meters dyp

For ordens skyld kan det legges til at skatene er hardføre fisker uten svømmeblære, som ikke tar skade av ferden fra dypet til overflaten. Samtlige fisker NKML har fått det siste døgnet har derfor blitt satt uskadd tilbake igjen. Mange år med merking av pigg- og spisskater i Løgninfjorden har resultert i en lang rekke gjengangster, så at riktig fang og slipp fungerer helt fint på de flate bruskfiskene er det ingen som helst tvil om.

Se bildeserie fra det fantastiske skatefisket her:

1 of 14

At stemningen er god i Havøysund i dag er også hevet over all tvil, men det er ikke med det sagt at fiskestengene nå er parkert. I skrivende stund ligger nemlig karene på anker lenger til havs, nord for Nordkapp, i det samme området der Ahlers fikk sin 27-kiloskjempe. Og nå er det bare gråskate det handler om. Se derfor ikke bort fra at en oppfølger til denne saken dukker opp i nær fremtid…

The post Hvitskatebonanza ved Europas endepunkt appeared first on Hooked.

Det var den sjeldne, flate kjempen gråskate karene i Nidaros kystmeitelag egentlig var på jakt etter, men den fantastiske fisken Stavanger-mannen John Olav Florø-Larsen kroket ikke langt fra Nordkapp-platået mandag ettermiddag var hverken grå eller flat.

Av: Endre Hopland

– Dette her er helt sykt. En fullstendig ubeskrivelig følelse. Vi vet jo at disse finnes her oppe, men vi hadde ikke drømt om at vi faktisk skulle få en. Dette kommer til å ta langt tid å fordøye, sier en strålende fornøyd og lettere sjokkskadet John Olav Florø-Larsen til Hooked, på telefon fra det nordligste punktet i Europa.

Som tidligere skrevet er Florø-Larsen på pionérekspedisjon i Havøysund sammen med lillebror Bjørn Florø-Larsen og klubbkompisene Sverre Magnus Selbach og Irvin Kilde, en tur som foreløpig har resultert i et sensasjonelt hvitskatefiske ingen på forhånd kunne sett for seg.

Etter det helt makelause fisket i helgen, gikk turen enda lenger til havs mandag. Her la karene seg på anker på jakt etter den sagnomsuste og potensielt digre gråskaten, en art den danske fiskeguiden Brian Ahlers med sikkerhet har fått her tidligere. Men det var altså noe ganske annet som falt for den hele seien den eldste av Florø-Larsen-brødrene serverte på over 300 meters dyp: En flekksteinbit på meget pene elleve kilo.

– Det var enormt mye strøm på stedet, og vi fisket med 1,2 kilo bly for å holde bunnen, selv med dreggfeste. Da fisken hugg viklet snøret mitt i tillegg seg inn i Irvin sitt, så det var skikkelig tungt å dra. Jeg vet ikke helt hva vi trodde det var på veien opp, men det tok i alle fall helt av da vi fikk fisken i båten. Dette er virkelig en drømmefisk jeg aldri hadde trodd jeg skulle få, sier Florø-Larsen til Hooked.

Flekksteinbiten er ikke en direkte uvanlig fisk i norske farvann, men den lever vanligvis veldig langt til havs, og så og si bare i Nord-Norge. Årlig tas det noen ytterst få eksemplarer på stang fra diverse fiskecamper i våre nordligste fylker, men arten er regnet som en svært sjelden stangfangst og står høyt på ønskelisten til så og si alle som driver med arts- og specimenfiske her til lands.

Før Finnmarksturen hadde storfisker Florø-Larsen fått hele 124 forskjellige arter på stang i Norge. Med søndagens hvitskate og mandagens flekksteinbit, er han altså oppe i fantastiske 126. Dette er helt i landstoppen, og intet mindre enn en fantastisk imponerende prestasjon.

Ekspedisjonen til NKML-karene nærmer seg nå slutten, men se likevel ikke bort fra at også nummer 127 sitter før bagene pakkes og snutene vendes sørover, igjen. Allerede den første dagen i Finnmark fikk nemlig Sverre Magnus Selbach en glattulke like utenfor campen til Norwayguidefishing, et av ytterst få eksemplarer av arten som er tatt på stang på norsk jord utenfor Svalbard. Oddsen for at resten av følget kommer til gutse glattulke til kvelden er derfor nokså lav…

1 of 3

PS: Aviser og nettsteder på jakt etter raske klikk har som kjent en tendens til å omtale det meste som er stort og bor i havet som monster eller beist. Dette prøver vi i Hooked konsekvent å styre unna, men akkurat i denne settingen føler vi begrepet beist ganske beskrivende. Flekksteinbiten har nemlig en kjeft som hentet ut av en skrekkfilm, et skikkelig steinknuseverk som tygger i seg både krabber, skjell og kråkeboller som om det skulle vært bringebærgele. Så er det også, nevnt.

The post John Olav fikk drømmebeistet appeared first on Hooked.

Rødspetten Øyvind Høier nylig dro opp på godplassen utenfor Tromsø er under en halvkilo fra norgesrekroden på arten, og føyer seg inn i en lang rekke av kjempespetter Høier og kameratene i Team Sluk har på samvittigheten. Den siste kjempen var hele 75 centimeter lang og fantastiske 4,75 kilo tung. Med litt bedre kondisjon hadde femtallet garantert røket, og kanskje også 5,5. De store spettene går alltid tilbake igjen etter veiing og måling, og overfor Hooked forteller Høier at han ikke har tenkt å gi seg før norgesrekorden er i boks. Se video av kjempefangsten i toppen av saken.

The post Øyvind nærmer seg norgesrekorden appeared first on Hooked.

Fisken Askim-mannen Morten Hvam dro opp under Engelsviken havfiskefestival søndag er så spesiell at selv den fremste fiskeekspertisen i landet har problemer med å identifisere den.

Av: Endre Hopland

– Jeg synes dette er jævlig artig, jeg. Fisking har vært den store hobbyen min siden jeg fylte 50, og da er det selvsagt moro å få noe som ingen vet hva er, sier fangstmann Morten Hvam til Hooked.

Hvam er medlem i Båstad Havfiskeklubb, og i helgen deltok han altså under Engelsviken havfiskefestival utenfor Fredrikstad. Lørdag var det mengdefiske det handlet om, mens søndag var en ren artsfiskedag. Hvam endte til slutt på syv arter, noe som ikke var i nærheten av toppen. Det er likevel ingen som helst tvil om hvem som dro opp den mest oppsiktsvekkende fangsten under konkurransen.

– Fisken tok knallhardt og var skikkelig sprek, så jeg var veldig usikker på hva det var jeg hadde kroket. Da den var i båten ble jeg enda mer usikker, og da heller ingen av de andre om bord kunne gi meg noe fornuftig svar, skjønte jeg at dette måtte være noe veldig spesielt. Jeg fisket nemlig sammen med folk som absolutt har vært ute en vinternatt før, sier han til Hooked.

Som så mange andre vokste Hvam opp med litt innlandsfiske, men det var først for åtte år siden at han fant ut at han trengte en hobby, og raskt falt for havfiskingen. Siden den gang har han rukket å sette europeisk rekord på torsk med en kjempe på 41,72 kilo fra Sørøya. Fisken han dro opp utenfor Fredrikstad søndag var til sammenligning bare 440 gram, men den er til gjengjeld en art som aldri tidligere er tatt på stang i Norge. Hvilken art det er snakk om er faktisk usikkert.

Vrakfisk ble kjapt foreslått om bord i båten Hvam fisket i, og ved første øyekast kan fisken absolutt ligne på fisken, som med jevne mellomrom vandrer nordover til kalde Norge. Pigger, kjeveform og flere andre kjennetegn ekskluderer likevel denne slekten om en setter seg ned og ser godt etter.

Flere av landets fremste fiskeeksperter og biologer har sett på bildene av fisken til Hvam, og samtlige er enige om at vi trolig skal til Scorpaenidae-familien, også kjent som skorpionfiskene. Lenger enn det er det ikke mange som våger seg i artsidentifiseringen, for Scorpaenidae-slektstreet er stort, og er det en ting som er helt sikkert så er det at fisken fra Engelsvisken på ingen måte er hjemmehørende i Norge til daglig.

Otte Bjelland ved Havforskningsinstituttet i Bergen reagerer med et stort WOW når han får se bildene av den helt unike fangsten. Heller ikke han vil begi seg ut på noen eksakt artsidentifisering, men han mener vi kanskje skal til Scorpaena-slekten, underklassifiseringen av Scorpaenidae-familien.

– Her må det trolig utenlandsk ekspertise på banen, men Scorpaena porcus (black scorpionfish) er ikke et dårlig forslag. Med så mange arter i familien som ligner, kan jeg likevel ikke si noe sikkert og alle muligheter holdes åpne. Jeg føler meg imidlertid nokså sikker på at det er snakk om en Scorpaena av et eller annet slag, og det er ikke en vanlig norsk fisk. Dette er helt sikkert den første registreringen fra norske farvann noen gang, sier Bjelland til Hooked.

Han understreker at han synes fangsten er fantastisk spennende, og han håper fisken ble tatt godt vare på slik at den kan studeres nøye. Bjelland benytter også anledningen til å skryte av kommunikasjonen rundt spesielle fangster.

– Folk er flinke til å melde fra når de får noe utenom det vanlige, og ofte finner fangstene til spesielt sportsfiskere veien til et vitenskapelig miljø som kan studere disse. Det dukker stadig opp nye fiskeslag i Norge, som enten har lagt ut på langtur på egenhånd eller potensielt har kommet med ballastvannet til store skip, og alle nye funn er veldig interessante for oss i de vitenskapelige miljøene, sier Bjelland til Hooked.

Black scorpionfish (Scorpaena porcus) er for ordens skyld vanlig i østlige deler av Atlanterhavet og i Den engelske kanal, og derifra er jo ikke veien til Fredrikstad så voldsomt lang med riktig strøm og motivasjon. Men om det faktisk er denne arten det er snakk om er altså langt fra sikkert.

Fisken til Hvam falt for øvrig for en liten rekebit servert på 30 meters dyp, og ble ellers veid inn som tellende fangst i konkurransen.

– Den gav litt poeng også, men det er nok den første fisken i festivalens historie som har blitt listeførst som ukjent art, sier den fornøyde havfiskeren til Hooked.

Hvam forsikrer ellers at den eksotiske fangsten ikke havner på middagsbordet. Den ligger nemlig på frys og venter på transport til Oslo, der biologer skal studere den nærmere.

The post Sensasjonell fangst fra Fredrikstad appeared first on Hooked.

Den årlige turen til Saltstraumen ble noe utenom det vanlige for familien Bøe fra Larvik. Fisken pappa Egil kroket ute i verdens kraftigste tidevannsstrøm var nemlig både svær og råsterk.

Av: Endre Hopland

Egil Bøe og sønnen Lasse bruker hvert år en uke av ferien til kystmeite i Saltstraumen. Her går de stort sett for å utfordre kveitene til å ta agnene de serverer, og turene har gitt en del fine fisker. Kveiten som tok den hele seien til Bøe senior under årets tur skiller seg likevel klart ut fra de tidligere fangstene, med sine 147 centimeter og anslagsvis 44 kilo.

– I år var vi tre stykker som reiste oppover, da min kone Tone også ble med. At vi skulle treffe jackpoten som vi gjorde i år er noe vi alltid har tenkt på som både realistisk og håpefullt, men når det først skjer, blir en likevel litt tom for ord og mektig takknemmelig for at en får være en del av dette, sier Egil Bøe til Hooked.

Det ble altså meitet med hel sei denne turen, og agnfisken var det mamma Tone som fikset. Det var også hun som først hadde en skikkelig kveite etter shaden hun fisket med, en fisk som satte en skikkelig støkk i fiskeren. Det er slett ikke usammsynlig at det var den samme kveiten ektemannen landet ikke veldig mye senere.

– Vi konkluderte egentlig med at det nesten må ha vært den samme fisken, da den så omtrent like stor ut, tydeligvis var på jakt og tok agnet mitt nokså kjapt etterpå, sier Bøe til Hooked.

Selv fisket han med et langt pulleytakkel sønnen Lasse hadde konstruert, og han forteller at han stoler 100 prosent på krokvalg, snøredimensjon og alt det andre dimset avkommet knyter takkelet på.

– Stangen min er ellers en Shimano Beastmaster Surf som Lasse har bygd om til å kunne brukes med multiplikatorsnelle. Jeg bruker også en Ambassadeur 7000C3i-snlle, forteller han.

Kampen med kveiten ble for øvrig steinhard. Isolert sett er ikke en kveite på 44 kilo en enorm fisk til arten å være, men 44 kilo fisk med en diger padleåre av en sporde er likevel en svær skapning og en formidabel motstander. Spesielt fra land.

– Flere ganger la fisken seg på bunnen uten at vi klarte å løfte den. Av frykt for hva stangen tålte av løftekraft og hva knutene tålte av press, måtte jeg henvende meg til Lasse flere ganger for råd. Når Lasse sa ting som  “kjør den hardere” eller “kjør den knallhardt “, kombinert med “du har endel å gå på”, så stolte jeg på dette, og la på hardere press. Det hjalp ikke nevneverdig, for når fisken var klar av bunnen, ville den i motsatt retning av hvor jeg stod. Flere ganger hadde den lange spurter før den la seg ned igjen, sier Bøe til Hooked.

Til slutt innså senior at dette fort var en kamp som kunne tapes, og familien på land måtte gjenfinne balansen som overmakten. Derfor ble det til at Lasse, som er en svært erfaren kystmeiter og i tillegg en kar som ruver i de fleste former for terreng, kjørte fisken den siste biten.

– Med rå kraft fikk han pumpet den innover mot land. Det var rett og slett imponerende å se på. Vi hadde på forhånd bestemt oss for å sette kveiten ut igjen, og da mente Lasse det var best å kjøre den så hardt som mulig for å ikke sprenge den fullstendig. Dette var nok fornuftig, sier Egil Bøe til Hooked.

I landingsøyeblikket gikk det opp for tre blad Bøe hvor stor fisken faktisk var, og den ble raskt estimert til rundt halvannen meter. Dette stemte altså nokså bra.

– Ved hjelp av en kveitetabell som viser lengde i forhold til vekt, ble 147 centimeter kveite estimert til 44 kilo. Etter fotoseansen ble fisken sluppet tilbake, og en klyngeklem med mor, far og sønn var jaggu på sin plass, forteller far i huset.

Det hører med til historien at også Lasse fikk sin kveitepers bare 20 minutter etter at storfisken var tilbake i sjøen, igjen. Dette var en litt mindre, men likevel råsterk fisk, som hadde mange utras før den kunne landes.

– Vi målte denne til 120 centimeter, noe som tilsvarer 20,9 kilo på kveitetabellen. Også denne fisken ble gjenutsatt, og vi satt igjen med minner for livet. Dette er noe av det råeste jeg har opplevd, sier Bøe til Hooked.

The post Egil (65) fikk halvannen meter lang kveite fra land appeared first on Hooked.

Trutta Sportsfiskeforening i Langesund er representert med to lag under Garmin Fiskefestival i Borstahusen i Landskrona i Sverige til helgen. Her konkurreres det om premier for 150 000 kroner.

Av: Endre Hopland

Team Trutta Garmin og Team Trutta Raymarine har begge fått båtene sine på henger og er klare for en intens fiskehelg hos söta bror. Opplegget i Borstahusen er nokså likt som i Langsundfestivalen, og det er størst mulig eksemplar av så mange arter som mulig det handler om. Begge Trutta-lagene gjør det godt på hjemmebane år etter år, men på relativt ukjente svenske jaktmarker blir naturlig nok utfordringen større.

På Team Trutta Garmin har skipper Stig Rønningen med seg Ragnar Hellstrøm og Per Alexandersson. Hellstrøm mottok hele tre plaketter for størst eksemplar av forskjellige arter under årets Langesundfestival, mens Alexandersson gikk til topps i festivalen sammen med sitt Team Abu/Garmin. Svensken er stand-in for Tore Grefstad under helgens konkurranse, og utvilsomt en god mann å ha med seg når det skal fiskes i svenske farvann. Trutta Garmin har for øvrig vært med i denne konkurransen tidligere, så helt på bar bakke stiller de ikke – nye teammedlemmer eller ikke.

Team Trutta Raymarine er ikke i samme båt (pun intended). Laget, som består av skipper Espen Abrahamsen, Roger Nilsen og stand-in Martin Solem har aldri tidligere deltatt i festivalen til Kinnarps Havfiskeklubb i Borstahusen. Listen er likevel lagt nokså høyt, spesielt med tanke på at denne festivalen også tiltrekker seg de beste svenske lagene.

– Vi satser på topp-ti på begge lag, men for vår del blir det nok en del bingo, sier Roger Nilsen i Team Trutta Raymarine til Hooked.

Sammen med resten av laget er han på vei til Sverige akkurat nå, mens klubbkameratene i Trutta Garmin allerede er på plass hos våre naboer i øst. Fredagen går med til testfiske, mens det er alvor lørdag og søndag.

Premiebordet i Borstahusen er altså på rundt 150 000 kroner, og inkluderer blant annet en klokke fra Tissot til den fiskeren som får størs piggvar eller slettvar, et gavekort på 10 000 kroner fra Nordic Sea Angling til den fiskeren som får størst torsk og en snelle fra Abu til den fiskeren som får størst makrell. I tillegg kommer selvsagt hovedpremiene til de fem beste lagene.

The post To Trutta-lag mot den svenske eliten appeared first on Hooked.

I fire dager fisket kameratgjengen fra Østlandet i de meget spennende farvannene mellom Barentsburg og Longyearbyen på Svalbard. Dette resulterte i en lang rekke fangster de fleste bare kan drømme om.

Av: Endre Hopland

– Nå når vi har fått landet litt er det ingen tvil om at det er et skikkelig fiskeeventyr vi har vært med på, men når det er sagt er det også en utrolig påkjenning å være på en fire dager lang fisketur i båt på Svalbard. Været her veksler nemlig voldsomt, og mye av tiden hadde vi vinden fra en side og dønningene fra en annen. En blir ganske kake av så mye stampesjø, og det blir ikke mye søvn, men med et slikt fiske vi hadde så er det helt klart verdt det, sier Ole-Håkon Heier i SFK Laken til Hooked.

I slutten av august reiste han til Svalbard for andre året på rad, sammen med Karl Johan Sæth, Ståle Fjøsne, Jonas Botilsrud, Stein Johannessen og Andreas Næristorp. I fjor var karene relativt inneblåst mye av tiden, og hadde i tillegg for dårlig dreggingsutstyr til å få fisket effektivt på dypet når de kom seg utpå. De fleste i følget endte opp med noen nye arter og personlige rekorder, men det ble dårlig med skikkelig troféfisk. Dette skulle endre seg dramatisk under årets tur.

– Vi lærte mye i fjor, og den desidert viktigste justeringen vi gjorde var å ha med oss nok dreggtau til å kunne få feste på over 200 meters dyp. Det ble helt avgjørende for suksessen, sier Heier til Hooked.

Når den meget erfarne arts- og specimenfiskeren, som også har gitt ut sin egen bok om temaet, snakker om suksess, så er det absolutt ingen overdrivelse. En kjapp oppsummering av turens godfisker er nemlig nok til få selv den mest garvede storfiskjeger til å bli blank i øynene og klam i hakket. Eller hva sier du til tre håkjerringer på opp til 290 kilo, fem blåkveiter, fem flekksteinbit, massevis av kloskater opp til 1620 gram, en hel drøss med gapeflyndrer opp til 1240 gram (ny norgesrekord) og ikke minst den første blåsteinbiten som noen gang er registrert fanget på stang i Norge (se egen sak)?

– Vi har hatt et helt sprøtt fiske vi ikke hadde våget å drømme om på forhånd, men når vi teller opp antall fangede fisk er det likevel ikke en voldsom statistikk. Vi har fått mellom 10 og 31 fisk per mann i løpet av fire dager på sjøen, og det høres jo ikke så veldig mye ut. Men når de fiskene vi får er så spesielle og store som det de faktisk var, så er det plenty. Dessuten var det nesten alltid en eller form for action hos noen om bord, så en ble jo engasjert på et vis mer eller mindre hele tiden, forteller Heier, som selv slo til med blant annet flekksteinbit, blåkveite og ikke minst ny norgesrekord på gapeflyndre i løpet av turen.

Både flekksteinbit og blåkveite er sjeldne stangfangster i Norge. Det dukker riktig nok opp en og annen flekksteinbit hos fiskecampene i Nord-Norge hvert år, og noen blåkveiter tas også når det en sjelden gang blir satset virkelig dypt, for eksempel på Eggakanten eller Tromsøflaket. Utenfor Svalbard er artene langt vanligere, men det er likevel ikke bare å plukke dem. Heier og co. har derfor all mulig grunn til å være fornøyd med uttellingen sin. At det i tillegg ble en blåsteinbit, en art som altså aldri tidligere er registrert i de offisielle norske sportsfiskerekordlistene, er også en bonus det ikke går an å komme utenom.

De tre håkjerringene, estimert til 250, 264 og 290 kilo, skiller seg likevel ut i mengden. Så store fisker gjør nemlig det. Håkjerringen er tallrik utenfor Svalbard, men det er likevel ikke snakk om noen hentefisk. Tre landede fisker er derfor meget god uttelling, spesielt med tanke på at det ikke på noen måte var denne arten det ble fisket mest etter.

Det hører ellers med til historien at de svær og gamle haiene ble håndtert profesjonelt ved båtripen av folk i følget som vet hva de holder på med, og etter måling og fotografering fikk de svømme uskadd tilbake til dypet igjen. Siden kjempehaiene mangler svømmeblære tåler de dette helt fint, spesielt i det kalde vannet utenfor Svalbard. De vitale lengde- og rundmålene er for øvrig sendt til den ledende håkjerringekspertisen i verden, og det er særlig et av eksemplarene som skiller seg ut som bemerkelsesverdig. Mer om dette kommer i en egen sak her på Hooked innen kort tid.

I løpet av de fire døgnene på sjøen, fisket karene på til sammen 14 forskjellige steder. Det ble tatt en rekke forskjellige arter, og haiene, skatene og flyndrene ble alle sluppet tilbake igjen. Heier fikk flest fisk på turen med sine 31, fordelt på flekksteinbit, kloskate, gapeflyndre, torsk, hyse, blåkveite, glattulke og vanlig ulke, mens Karl Johan Sæth fulgte like bak med sine 30, fordelt på kloskate, torsk, hyse, gapeflyndre, glattulke, håkjerring, flekksteinbit og vanlig ulke.

Andreas Næristorp noterte seg på sin side for 25 fangede fisk i form av glattulke, vanlig ulke, torsk, hyse, flekksteinbit, blåkveite, håkjerring, gapeflyndre og kloskate, mens Jonas Botilsrud til slutt endte på 18 fisk, fordelt på vanlig ulke, hyse, flekksteinbit, gapeflyndre, torsk og kloskate. Ståle Fjøsne fikk på sin side 11 fisk, fordelt på torsk, gapeflyndre, blåkveite, kloskate, hyse og håkjerring, mens Stein Johannessen endte turen på 10 fisk, fordelt på torsk, blåsteinbit, hyse, flekksteinbit, blåkveite, gapeflyndre, kloskate.

1 of 11

– En fantastisk tur til et fantastisk sted, og det er ingen tvil om at vi skal tilbake. Fremdeles er det veldig mye upløyd mark utenfor Svalbard, og utrolig mange spennende plasser ligger uprøvd. Dette kan absolutt anbefales, men som statistikken vår viser er ikke Svalbard stedet du reiser dersom du vil dra fisk hele dagen. Det er langt mellom nappene, men det som henger i andre enden er stort sett kult, sier Heier til Hooked.

The post En fisketur for historiebøkene appeared first on Hooked.

Etter tre timers fiske hadde kameratgjengen fra Bergen rundt 400 kilo lange og storsei i båten. Kristian Mæland toppet en helt utrolig fiskedag med en kjempelange på 30,1 kilo.

Av: Endre Hopland

– Det var helt vilt, og jeg føler meg heldig som har fått muligheten til å oppleve noe slikt sammen med gode venner. Jeg er selvsagt veldig fornøyd med en lange på over 30 kilo, men det er likevel hele turen som er minneverdig. Alle stod bare på dekk å gliste hele tiden. Mistet folk en tikilossei, gliste de fremdeles like bredt. Rett og slett en fantastisk dag på havet, sier Kristian Mæland til Hooked.

Sammen med Anders Eik, Sverre Seem junior, Gjermund Isaksen og Henrik Vågenes, reiste han til havs med fiskeskipper Tore Gismervik fra Fedje fiske og bo klokken 08.00 mandag morgen. Klokken 09.00 var følget fremme på første godplass, og tre timer senere måtte de bare gi seg for dagen. Da var nemlig stampene om bord fulle, og fiskernes armer og rygger stive.

– Hvor mange fisker vi endte opp med til slutt vet jeg ikke, men det var mange. Fem av langene var over 20 kilo, og det var få som var under ti. Anders fikk blant annet en på 26,7 kilo, samt et langt slips på 19 kilo og hele 179 centimeter. Ellers fikk Gjermund kjørt seg da han fikk to seier på over ti kilo på samtidig, mens Sverre var nære ved å doble allround-persen sin med en lange på 18 kilo. Et helt utrolig fiske, sier Mæland til Hooked.

Selv fikk han altså dagens største fisk, og denne bikket såvidt den magiske 30-kilosgrensen. Ifølge fangstmannen selv gikk kampen med kjempefisken nokså greit for seg.

– Jeg kjørte fisken knallhardt, men det ble et par utras. Ellers var det stort sett rulling og ren tyngde. Gismervik gjorde en knalljobb som kaptein, og turene hans er uten tvil noe andre seriøst bør vurdere dersom de vil oppleve det beste langefiske på Vestlandet, sier han til Hooked.

Selv er ikke Mæland, som til daglig selger fiskeutstyr hos Campelen på Bryggen, ukjent med å få store langer. Senest i januar i år dro han opp en tjukkas på 26 kilo og 159 centimeter langs Radøylandet. Gårsdagens fisk topper altså denne, med sine 30,1 kilo og 170 centimeter. I løpet av den tre timer lange fiskeøkten fikk han for øvrig også en lange på 22,3 kilo.

– Det ble mange fiskemiddager med hjem til samtlige i følget etter denne turen, gliser han.

1 of 7

The post Utrolig fiske med en skikkelig prikk over i-en appeared first on Hooked.

De norske båtene klarte ikke å hevde seg i Garmin Fiskefestival i Borstahusen i Landskrona i Svergie i helgen. Det ble til slutt en 23.- og en 24. plass på lagene fra Trutta Sportsfiskeforening i Langesund.

Av: Endre Hopland

Team Trutta Garmin og Team Trutta Raymarine var begge optimistiske foran konkurransen i Borstahusen, der opplegget er nokså likt som i Langsundfestivalen, med størst mulig eksemplar av så mange arter som mulig som målsetning. Team Trutta Garmin hadde, som tidligere skrevet, hentet inn Per Alexandersson fra Team Abu/Garmin som reserve for Tore Grefstad til denne festivalen, og sammen med Stig Rønningen og Ragnar Hellstrøm gjorde han det best av de de norske båtene. Laget endte til slutt på en 23. plass, med til sammen 8824 gram fisk, fordelt på ti arter. Dette resulterte i 571,97 poeng.

På plassen bak havnet altså den andre Langesund-båten, der Espen Abrahamsen, Roger Nilsen og stand-in Martin Solem fisket. Den uttalte målsetningen var topp-ti på begge Trutta-lagene, men i stedet ble det altså topp-25 av 32 startende lag. Team Trutta Raymarine endte til slutt på 4246 gram fisk, fordelt på ti arter. Dette ble til sammen 531,26 poeng. Til sammenligning veide vinnerlaget, Team Navia Fladen Lowrance, inn 10 940 gram fisk, fordelt på tolv arter. Med pene 961,48 poeng var de et lite hestehode, under ti poeng, foran Team Stormen som knep andreplassen. Team Garmin Sweden fulgte gode 20 poeng bak der igjen på tredjeplass.

Mer om Garmin Fiskefestival i Borstahusen og fullstendige resultatlister finnes på Kinnarps Havfiskeklubb sine Facebook-sider.

The post Ingen norsk suksess i Sverige appeared first on Hooked.

Stein Johannessen fra Neskollen skrev norsk sportsfiskehistorie da han dro opp denne blåsteinbiten på 7,2 kilo utenfor Svalbard i slutten av august. Aldri tidligere har arten blitt tatt på stang i norske farvann.

Av: Endre Hopland

– Vi viste jo at det var mulig å få spennende fangster på Svalbard, og det var jo også en del av målet med turen vår oppover. Vi skulle prøve noe helt nytt, men akkurat blåsteinbiten så jeg ikke komme, selv om også den hadde vært oppe på bordet som en potensielt mulig art å få. Vi har diskutert og undersøkt mye rundt hva som kan komme opp fra dypet her oppe, og det er fantastisk moro å lykkes, sier Stein Johannessen til Hooked.

I norske farvann har vi tre forskjellige steinbitarter. Gråsteinbiten finnes langs hele kysten vår, og er den klart vanligste å få på stang. Flekksteinbiten dukker også opp i enden av snøret til fiskere nå og da, men helst på dypt vann og langt nord i landet. Blåsteinbiten er på sin side primært forbeholdt kommersielle fangster langt til havs, men Svalbard er et av få steder i Norge der en har reell mulighet til å kunne fiske aktivt etter etter arten med stang. Den er likevel ikke noen vanlig fangst her heller. Faktisk har blåsteinbiten aldri tidligere blitt tatt på stang, i alle fall om den offisielle norgesrekordlisten er noen målestokk. Det er selvsagt mulig at en eller annen stangfisker som ikke bryr seg om rekorder kan ha fått den spesielle fisken uten å registrere den, men dette er ikke et veldig sannsynlig scenario.

Les også: En fisketur for historiebøkene

Hovedgrunnen til at blåsteinbiten aldri tas på stang er dels at den lever på steder der folk sjelden fisker, og dels at den primært livnærer seg av bløtdyr og maneter. Som en konsekvens av dette har fisken vassent kjøtt, og den blir derfor ikke fisket kommersielt som menneskemat. Det tas likevel en del av arten som bifangst i trål og på line, og yrkesfiskerne refererer gjerne til arten som “vannbøffelen”, av opplagte årsaker.

At det er en spesiell fisk Stein Johannessen dro opp fra 250 meters dyp utenfor Svalbard nylig, er hevet over all tvil. Han fisket med glidebom, slep og en mallekrok i størrelse 8/O, egnet med en solid makrellfilet, da fisken hugg. På første tilslag ble det bom, men et halvt minutt senere var fisken tilbake igjen, og denne gangen fikk den bedre tid på seg før tilslaget ble satt. Da fikk kroken feste i fiskekjeften.

– Det var tungt å sveive, og veldig lite aktivitet i fisken, og på veien opp begynte vi jo å fundere på hva det kunne være for noe. På Svalbard er alle like spente når det går på en fisk, for en vet aldri hva som dukker opp. Så da topshoten dukket opp, kom hele reisefølget til for å se. Det første saklige forslaget var at det var en gråsteinbit, men det tok ikke lang tid før Andreas (Næristorp) ropte at det var en blåsteinbit. Da handlet det bare om å få fisken opp i båten. Det var langt ned til vannet, men med hjelp fra Andreas fikk jeg fisken trygt opp på dekk, sier han til Hooked.

Stemningen om bord var naturlig nok god etter den unike fangsten, men for Johannessens vedkommende kokte det egentlig mest innvendig. Etter at fangsten var målt, veid og fotografert, ble det derfor en lang pause for å nyte det hele, en pause som inkluderte både en øl og et par Jäger-snaps. Litt feiring må en nemlig få lov til å unne seg når en skriver norsk sportsfiskehistorie.

1 of 3

– Under oppsveivingen mistenkte jeg at det kunne være en skate på fire-fem kilo, men det viste seg altså å være enda mer moro enn som så. Det å få en art ingen andre har fått på stang før er selvsagt kjempestort for sånne som oss, og helt klart et stort høydepunkt for min egen del. Når det er sagt var jo hele turen fantastisk, med veldig mye bra fisk, sier Johannessen, som fisker under fanen til Sportfiskeklubben Laken.

Les også: Oppsiktsvekkende fangst i Glomma

Den ivrige arts- og specimenfiskeren skal nå sende rekordkrav til norgesrekordjuryen, men han regner ikke med at fisken blir stående veldig lenge.

– Nei, rekorder står jo alltid for fall, og kjenner jeg artsfiskemiljøet i Norge rett, så kommer det snart noen andre etter. Jeg synes likevel det er artig å ha denne fangsten å mimre over når jeg blir gammel og grå, og minst like morsomt er det jo å være den første i Norge som kan krysse av alle de tre steinbitartene våre på artslisten. Gråsteinbiten fikk jeg midt i Trondheim by for ni år siden, og flekksteinbiten fikk jeg også på Svalbard, dagen etter den blå, sier han til Hooked.

The post En slik fisk har aldri før blitt tatt på stang i norske farvann appeared first on Hooked.

Det ble oppstandelse i sportsfiske-Norge da Morten Hvam dro opp det som skulle vise seg å være en art som aldri tidligere er registrert i Atlanterhavet under en fiskefestival utenfor Fredrikstad i august. Nå har fisken vært under lupen til forskerne.

Av: Endre Hopland

Den ledende fiskeekspertisen i Norge klødde seg godt i hodet da bildene av den 440 gram tunge fisken fra Fredrikstad dukket opp for noen uker siden. Ved hjelp av professor Hiroyuki Motomura ved The Kagoshima University Museum, ekspert på Scorpaenidae-slekten, ble fisken identifisert som en Sebastiscus marmoratus, en rockfish-art som hører hjemme i Stillehavet, primært mellom Fillippinene og Japan. For å gjøre historien enda villere er dette også det aller første eksemplaret som er registrert i Atlanterhavet.

Like etter at fisken hadde blitt identifisert fikk den det norske navnet marmorert berguer, og dermed fikk også Norge en ny fiskeart. Dette var før selve fisken var undersøkt, men artsbestemmelsen til professor Motomura viste seg å være helt korrekt.

– Jeg har nå gjort en genetisk artsbestemmelse (DNA barcoding) av fisken, og denne analysen bekrefter artsidentifikasjonen som ble gjort på grunnlag av fotografier av fisken. Vi kommer også til å undersøke fisken for parasittinfeksjoner, og det blir spennende å se hva den langveisfarende fisken har hatt med seg på turen til Norge, sier seniorforsker Haakon Hansen ved Veterinærinstituttet til Hooked.

Hansen fikk den marmorerte bergueren overlevert av sportsfisker Robin Wolff Ødegård, som fisker for forskeren i forbindelse med et prosjekt han har gående for Artsdatabanken. Nå har den altså vært under lupen, og resultatene viser som antatt at en asiatisk fisk levde i beste velgående i kalde Norge. Fisken har etter alt å dømme kommet hit via en ballastvanntank, og med det i bakhodet er det absolutt ikke usannsynlig at det finnes flere eksemplarer der ute. Noen som skal fiske i helgen?

The post Nå er bergueren genetisk artsbestemt appeared first on Hooked.

I fjor var det fullstendig pelamide-feber i Oslofjordsystemet, og hundrevis av fiskere landet råsterke, tropiske gjester på stang like utenfor hovedstaden. Nå er de tilbake, og de er både større og sterkere.

Av: Endre Hopland

– Jeg fikk et tosifret antall pelamider i fjor, men i år har det bare blitt et par turer, og da har jeg stort sett endt opp med makrell. I går prøvde jeg meg på en av plassene som leverte mye fisk i fjor, og da smalt det til i Speed Target-wobbleren. Fisken var skikkelig sterk, og jeg skjønte raskt hvilken art det var snakk om og at den nok var ganske stor. Vel oppe i båten ble fisken veid til 2,5 kilo, men kontrollveid på digitalvekt tre timer senere veide den 2,26 kilo, sier Finn Jørgen Solberg til Hooked etter dorgeturen onsdag kveld.

Solberg dorget med fem knops fart i Bunnefjorden i Oslofjordsystemet da pelamiden hugg, og til tross for at han havnet midt i en seilbåtregatta under kampen med fisken, fikk han altså landet den. Og bra var det. Den gjeldende norgesrekorden for arten er nemlig på 1816 gram, en fisk tatt av Sven Erik Kristoffersen i Bunnefjorden i 2015. Solberg sin fisk på 2260 gram og 55 centimeter er dermed ny norgesrekord.

– Det er jo moro, men jeg tviler vel sterkt på at dette er en rekord som kommer til å bli stående. Jeg er helt sikker på at jeg var i kontakt med større fisk enn dette i fjor, og dersom pelamidene nå er tilbake, tar det nok ikke lang tid før fjorden er full av fiskere, igjen. Da tror jeg rekorden ryker kjapt. Men det er jo moro å få en norgesrekord da, sier Solberg til Hooked.

1 of 3

Rapportene om årets første pelamider på stang tikket inn tidligere i sommer, men så langt har det bare vært snakk om sporadiske fangster. I hvilken grad det er snakk om overvintrende fisk eller et nytt innsig er vanskelig å si sikkert, men i og med at det er tatt en god del eksemplarer på svensk side i løpet av sommeren, er det sannsynlig at det er ny fisk som har trukket nordover. At enkelte fisker har overvintret i Bunnefjorden er likevel hevet over enhver tvil, da arten ble tatt på garn flere ganger i løpet av vinteren og våren.

Rekordfisken til Solberg blir for øvrig en bedre grillmiddag. Pelamiden er nemlig en utmerket matfisk, med en kjøttkonsistens og smak som ligger et sted mellom makrell og tunfisk.

The post Fikk rekordstor pelamide i Oslofjorden appeared first on Hooked.

UNIKE BILDER: Svenske sportsfiskere filmet store mengder jagende makrellstørje på vestkysten i forrige uke. Kjempefiskene er også observert flere steder langs norskekysten, og utenfor Molde ble 190 eksemplarer fanget av MS Hillersøy. (Foto: Micael Karlsson)

Undertegnede er ikke ukjent med å kritisere hverken diverse organisasjoner eller offentlig forvaltning, men denne gangen er han ganske fornøyd. I 2014 ble det åpnet for norsk forsøksfiske etter makrellstørje, Thunnus thynnus på latin eller bluefinn tuna (BFT) på engelsk. I 2014 og 2015 gikk det ikke helt veien, men i 2016 gikk det meget bedre. Fartøyet som fikk fiske i 2016 er ringnotbåten MS Hillersøy (ref DENNE kilden). Du kan se båten og lese mer om den HER og spore den via AIS HER. I skrivende stund befinner hun seg utenfor Florø. 17. september fikk de full klaff (ref DENNE artikkelen) med 190 fisk som oppgis å veie 170-300 kilo stykket. Fiskene ble fanget i en not laget spesielt for dette fisket, og hvor hun har nå losset fangsten.

En ringnot er et slags nett som legges ut rundt den antatte fiskestimen, og så snurpes den sammen i bunnen slik at fiskene sperres inne i noten. Man må først lokalisere fiskene, så gjette seg til hvilken retning de beveger seg i, og så kjøre ut noten rundt fiskene. Dett er neppe helt enkelt, spesielt når man snakker om svært raske og sterke fisker som størje. Man må få ut noten, og stenge den i bunnen, før fiskene stikker av, hvis ikke må redskapen inn igjen og man må prøve på nytt. I mellomtiden har kanskje fiskene flyttet seg et helt annet sted, eventuelt til en dybde hvor man ikke kan nå de med noten. Som tidligere nevnt var ikke fisket i 2014-2015 vellykket, til tross for at det ble observert flere stimer med størje langs kysten, så det er opplagt at det er en viss vanskelighetsgrad inne i bildet her. I Norge er det ikke tillat å benytte fly eller helikopter i søket etter størje, så båten må i praksis kjøre rundt og lete. (Link til forskift nederst i artikkelen). Norge har en av verdens lengste kyststriper, så forbudet mot hjelp fra luften har opplagt gjort søket vanskeligere.

Fisket er et såkalt forsøksfiske, og kvoten tildeles Norge fra ICCAT, The International Commission for the Conservation of Atlantic Tuna, ut fra en total global kvote på ca 19.000 tonn. ICCAT har eksistert siden 1966 men kom for alvor i gang tidlig på 70-tallet. Dessverre var organisasjonen sterkt preget av at de samme nasjonene som fisket for hardt på størja, også styrte ICCAT. De første tiårene var organsisjasjonen en vits, de drev mest med lek med tall og tåkeprat. Den tiden er heldigvis forbi. De overvåker ca 30 ulike arter, og da spesielt tunfiskartene og sverdfisk, men også pelamidene (Sarda Sarda) vi har fått jevnlig besøk av de siste årene er innenfor deres ansvarsområde. ICCATs arbeid finansieres av medlemslandene, som du finner listet opp via DENNE linken. Medlemmene består av ca 50 land pluss EU, og Norge er et av disse landene.

På mange måter kom vendepunktet for tunfisken i 2006. Da innførte ICCAT, på råd fra forskere, et langt strengere regime enn før, og dette ble igjen innskjerpet i 2010 etter kritikk fra flere hold. Antall båter med kvoter ble redusert, for at det skulle bli enklere å følge opp de båtene som faktisk fikk fiske. Den totale kvoten ble ytterligere redusert, og man tvang igjennom at særlig EU måtte følge opp sin flåte med fiskefartøyer på en bedre måte enn før. EU har dessverre en stygg historikk i dette tilfellet, og det er fortsatt EUs båter som utgjør en stor del av problemet. Nærmere bestemt de av EUs båter som IKKE respekterer regelverket, eller fisker utenfor land hvor det ikke gjennomføres kontroller. I praksis betyr dette internasjonalt farvann og farvann utenfor Afrika hvor krig/ korrupsjon gjør at det hersker anarki på vannet. Man måtte derfor følge opp med et tiltak til, et tiltak som både du og jeg kan følge opp og forholde oss til.

For å sikre at de fiskene som ble lovlig tatt skulle kunne omsettes, innførte de en sertifikatordning. I praksis betyr dette at når en tunfisk blir tatt, skal den leveres til godkjent mottak og det skal befinne seg en inspektør fra det enkeltes lands myndigheter der. Denne utsteder et sertifikat som skal følge den enkelte fisken fra båten og til butikken eller restauranten hvor fisken selges til sluttbruker. Den norske forskriften som styrer fisket gjenspeiler dette (se link nederst). Endringene i 2010 hadde umiddelbar effekt, og allerede i 2012 ble det sett stimer med makrellstørje utenfor kysten av Norge. Kritikken mot ICCAT fra for eksempel WWF har fungert.

Norge har fått tildelt kvoter på størje i flere år, (kilde HER) men frem til 2014 ble ikke kvoten brakt videre til noen fartøyer. Norges kvote for 2016 på 43,71 tonn utgjør ca 2 promille av totalen, og har ingen betydning for bestanden. Men den er viktig, både med tanke på forskning på de størjene som finner veien helt hit, og med tanke på å få arten på kartet og inn i folks bevissthet. Siden bestandens totale kollaps i tiårene etter 2. verdenskrig, en kollaps forårsaket av overfiske av blant annet norske båter, har arten hatt noen tøffe tiår før den de senere år viser en positiv tendens. Det er viktig at det gjennomføres et forsvarlig og kontrollert fiske på arten. Både av årsakene jeg allerede har nevnt, og fordi alternativet er katastrofalt.

Alternativet er at det ulovlige fisket fortsetter. I en ideell verden burde en totalfredning vært akkurat det, men verden er ikke ideell. Når EU ikke klarer å kontrollere egen flåte i dag, kan man bare spekulere i hva som vil skje hvis ikke EU engang har en økonomisk plusside å vise til fra det lovlige fisket etter størje. Da er vi tilbake til 70-tallet, og størja vil snart være noe man bare lærer om i historietimen, ikke opplever ute på vannet. Det beste vernet for en hvilken som helst art eller biotop får man ved å sørge for at mektige (og pengesterke) aktører har egeninteresse i vern. Jeg kan være enig i at det er trist at det må være slik, men det endrer ikke på faktumet. Lovlig fiske av størje er størjas beste mulighet for overlevelse.

Det kan være verdt å minne om at tunfisk er et samlebegrep på flere arter. Selv det latinske navnet dekker fisk fra flere stammer. Litt det samme som med laks. En laks er ikke bare en laks. Det finnes flere arter, og de finnes flere steder i verden. Selv laks på omtrent samme sted (for eksempel i Østersjøen) må igjen deles inn i hvilken elv de stammer fra før det er fornuftig å diskutere forvaltning og da særlig uttak fra stammen. Den nordatlantiske makrellstørja er IKKE kritisk truet lengre, men det finnes stammer andre steder i verden som er det. På samme måte kan man fiske laks i en elv, mens fisken er fredet i en annen elv. Man kan fiske nordatlantisk makrellstørje uten at det skal sidestilles med stammens undergang.

Reaksjoner

Pussig nok reagerer endel personer veldig negativt på nyheten om fangsten til MS Hillersøy. Jeg mistenker at disse reaksjonene bunner i at man ikke tenker langt nok, men baserer seg på følelser. I avsnittene over brukte jeg nettopp 1140 ord på å forklare hvorfor nyheten om 190 størjer i en not er en god nyhet. Følelser handler mest om bilder, og kanskje et slagord eller to, 1140 ord er for krevende for følelser og krever at man tyr til fornuften. Men størja er en altfor viktig fisk til at man skal la følelsene styre. Her må det tenkes før man handler. Følelser holder ikke.

Av en eller annen grunn er det særlig svensker som reagerer negativt, hvis jeg skal dømme ut i fra noe så lite statistisk valid som min egen Facebook-feed. Artikkelen fra BT (se link nederst) deles med diverse negative kommentarer. Pussig nok er ikke feeden min full av negativ omtale av det svenske fisket etter ål eller at Sverige nå søker om å gjenoppta drivgarnsfisket i Østersjøen. Fangsten i Norge kommer omtrent samtidig med at en stor stim med makrellstørje er sett utenfor svenskekysten, men selv ikke det at svenskene nå kan se fisken selv later til å overbevise de om at stammen er i bedre stand enn på mange tiår. Når ikke fornuft, forskning eller selvsyn hjelper, så er jeg spent på hva som egentlig ville gjort utslaget. Det hadde uansett vært mer nyttig for makrellstørja om våre kjære naboer la ned mer energi i å bekjempe det ulovlige fisket utført av fartøy fra deres egen union, enn å kritisere det lovlige fisket. Men det er kanskje lettere å kritisere noe som er synlig og veldokumentert?

Hva nå?

Nå som bestanden er på riktig vei, og forsøksfisket har vært en suksess, er det naturlig å spørre seg om hva som er neste steg. Norske sportsfiskeres viktigste, om enn sendrektige, organ er Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF). Et søk på deres nettsider på ordet “makrellstørje” ga tre (3) treff i skrivende stund. Det kanskje viktigste er høringssvaret ifm prøvefisket for 2016, du kan lese svaret i sin helhet HER. NJFF gjør det klart at de ønsker seg en ideell verden (noe annet hadde vært rart for en ideell organisasjon), men de etterlyser også mulighet for sportsfiske etter størje.

Før noen løper ut i skjulet etter de groveste stengene sine, kan det være verdt å lese ICCATs regler for sportsfiske, punkt 30-31-33-34 er særlig interessante:

The post Tunfisk – nå ikke bare på boks appeared first on Hooked.

Med to fiskedager igjen av EM i havfiske i Cobh i Irland, ligger Petter Skudal fra Jar på en meget solid andreplass. Lars Hellum fra Ås har også los på pallen med sin sterke femteplass.

Av: Endre Hopland

Havfiske-EM i Cobh samler den europeiske eliten av havfiskere til fem dager med knallhard konkurranse med stangen i hånden. Under mesterskapet fiskes det fra båt med egen skipper, seks timer hver dag uken igjennom. Den fiskeren som gjør det best på sin båt hver dag blir tildelt 100 poeng, og de øvrige fiskerne om bord får prosentberegnede poeng basert på fangsten til vinneren.

Petter Skudal, som til daglig jobber i Pure Fishing, har altså gjort sine ting veldig bra i første halvdel av europamesterskapet. Med båtseier både første- og andre fiskedag, samt en marginal andreplass på dag nummer tre, ligger han altså på en meget imponerende andreplass i sammendraget før dagens fiske. Bare Heiko Dreier fra Irland har gjort det bedre enn Skudal med sine tre båtseire.

I rene fiskepoeng, altså scoren den fangede fisken gir utenom båtplasseringen, er det likevel Skudal som ligger best an. Etter tre fiskedager har Jar-mannen 569 poeng mot leder Dreier sine 503. Det er likevel båtpoengene som er viktigst, og der er Skudal i skrivende stund fattige 2,53 poeng bak iren.

– Vi jobber på fra 06.00 til 23.00 hver dag, så det er knallhardt. Til det hele er over må vi spare på all energi vi kan, sier Petter Skudal i en kjapp kommentar til Hooked.

Også Lars Hellum gjør sine saker svært bra i Irland. Etter å ha endt opp med 88,5 poeng på første fiskedag, har han nå to strake båtseire på dag to og tre. Dette gir en totalsum på 288,5 poeng, noe som holder til en foreløpig femteplass i mesterskapet. Hellum sine fisker så langt i konkurransen er ellers verd 435 poeng, men som nevnt er det båtscoren som teller først. Fiskepoengene kan derimot bli avgjørende dersom noen ender opp på lik båtpoengsum.

Havfiske-EM fortsetter i dag og i morgen, med seks timers fiske mellom klokken 10.00 og 16.00 hver dag. Mer om mesterskapet finner du i denne nedlastbare brosjyren.

The post To nordmenn i toppen i EM i havfiske appeared first on Hooked.

Den norske delegasjonen som deltok i havfiske-EM i Irland forrige uke markerte seg voldsomt. I konkurranse med 104 andre fiskere stakk Petter Skudal alene av med tre gull- to sølv- og en bronsemedalje.

Av: Endre Hopland

– Målet mitt var en plass på pallen i den individuelle konkurransen, og jeg visste at jeg hadde brukbare sjanser. Jeg har drevet med konkurransefiske siden 1985, og jeg legger veldig mye arbeid ned i dette. Men en skal jo ha litt flyt også, og det hadde jeg brukbart av denne gangen, sier Petter Skudal til Hooked.

Etter å ha begynt europamesterskapet med to strake båtseire, gikk det litt mer i motbakke for Jar-mannen de to siste dagene av hovedkonkurransen. Men bare litt. Europamesterskapet går over fem fiskedager, der de fire første teller i hovedkonkurransen mens siste fiskedag er en egen tynnlinekonkurranse. Skudal endte opp med to båtseire og to andreplasser i hovedkonkurransen. Dette hold til en meget sterk andreplass. Bare Heiko Dreier fra vertsnasjonen gjorde sine saker bedre enn Skudal, men det var til slutt bar syv fattige prosentpoeng som skilte de to fiskerne.

– Jeg hadde ikke helt den flyten jeg trengte på to av dagene, men jeg er godt fornøyd med en andreplass. Det er litt forskjell på fisket i Irland og hjemme, der den største nok er at i Irland slås båtmotorene av og vi bare driver avsted. I Norge holder skipperen stort sett båten mot strømmen slik at en får fisket mer effektivt. Det ble en del justering underveis i konkurransen, for jeg kom dårlig i gang hver dag. Men fiske i oppoverbakke som jeg pleier å kalle det skjerper en skikkelig, og alt i alt gikk det jo veldig bra, sier Skudal til Hooked.

Havfiske-EM i Cobh samlet den europeiske eliten av havfiskere til fem dager med knallhard konkurranse. Under mesterskapet ble det fisket fra båt med egen skipper, seks timer hver dag uken igjennom. Den fiskeren som gjorde det best på sin båt hver dag ble tildelt 100 poeng, og de øvrige fiskerne om bord fikk prosentberegnede poeng basert på fangsten til båtvinneren.

Innbakt i EM var det også en rekke andre konkurranser. Utenom det nevnte tynnlinemesterskapet på siste fiskedag, ble det også konkurrert i to- og firemannslag, samt egne lifemembers-klasser både i hovedmesterskapet og i tynnline. Her var det bare såkalte lifemembers som ble inkludert, altså havfiskere som har vært i gamet lenge og som reiser rundt på årlige konkurranser.

Under årets EM vant Skudal gull i lifemember hoved og sølv i lifemember tynnline. I tillegg tok han gull for størst fisk i tynnline med en storflekket rødhai på hele 95 centimeter. Han kapret ellers sitt andre gull på fem år for tomannslag sammen med Lars Hellum. Som om ikke dette var nok ble det også en bronsemedalje for firemannslag sammen med nevnte Hellum og tyskerne Marcus Wuest og Hans J. Glaeser.

– Spesielt gullet i tomannslag er jeg veldig fornøyd med. Lars og jeg har to gull- og en sølvmedalje de siste fem årene. Det er det ingen andre tomannslag som er i nærheten av, sier Skudal til Hooked.

Norge stilte i år med fire fiskere under havfiske-EM. Utenom Skudal og Hellum deltok også Steinar Andersen og Trude Johnsen. Sistnevnte gjorde sine saker fantastisk bra, og endte til slutt opp med gull i dameklassen, både i hovedkonkurransen og i tynnline.

Som landslag plasserte Norge seg til slutt på en finfin fjerdeplass. I landslagssammenheng kan hver nasjon stille med inntil fem fiskere, der resultatene til den dårligste av disse blir strøket. Norge hadde altså bare fire deltakere i år, og dermed ble alle resultater tellende. Dette holdt altså til plassen like bak pallen.

The post Norsk medaljeskred i havfiske-EM appeared first on Hooked.

Den 8. september landet Finn Jørgen Solberg en stripet pelamide på 2,26 kilo i Oslofjordsystemet. Dette er godt over gjeldende norgesrekord for arten. Tre uker senere har rekorden blitt slått en rekke ganger.

Av: Endre Hopland

Det er mye som tyder på at det er en litt mer storvoks generasjon pelamider som har inntatt Oslofjorden i år kontra i fjor. Det kan selvsagt ikke utelukes at en del av fjorårsgjestene har overvintret utenfor hovedstaden, og spist seg større på Oslofjordens mange byttedyr, men i og med at fiskene også tas på svensk side, er nok et nytt innsig mest sannsynlig. Uavhengig av hvordan fiskene har havnet i fjorden er i alle fall en ting sikkert: Årets pelamider har et mye høyere snitt enn fjorårets.

Faktisk har samtlige pelamider vi har fått melding om i år vært godt over to kilo, og dermed også over gjeldende norgesrekord. Først ut var altså Finn Jørgen Solberg sin fisk, og i kjølvannet av denne fikk også IMA-sponsede Teresa Zamecznik en meget pen pelamide på 2,47 kilo. Dermed var nok en potensiell norgesrekord et faktum.

I går kveld ble rekordvekten tangert da den ivrige kajakkfiskeren Per Martinsen var på fisketur i Oslofjorden. Ifølge eget utsagn er han på ingen måte noen rekordjeger, men siden han aldri før har fått en pelamide, og syntes det var moro å få et så stort eksemplar fra kajakk, tok han kontakt med Hooked-redaksjonen.

– Det var en morsom kamp med en sterk fisk, men den var i kajakken i løpet av et par minutter. Inne på land veide jeg fisken på en kjøkkenvekt, og denne viste 2,47 kilo. Jeg har fått mye fin makrell og sei på denne plassen tidligere, men dette er den første pelamiden, sier han til Hooked.

Den største pelamiden vi har fått melding om i år tikket inn via Hooked-eide Fiskersiden. Forumbruker Krohris har fått tre pelamider på henholdsvis 2,20, 2,42 og hele 2,81 kilo i løpet av de siste to ukene. Sistnevnte er soleklar norgesrekord dersom den blir registrert.

En annen stor pelamide fra Oslofjorden mangler dessverre fullstendig vekt. Fisken Freddy Dovran dro opp ved Ingierstrand var nemlig sløyd og hodeløs da den ble veid til 2,2 kilo. Trolig hadde denne bikket 2,5-kilosgrensen i originalinnpakningen, men det får vi aldri vite.

– Jeg var ikke klar over hvilken fisk jeg fikk, og trodde først det var en makrellstørje. Senere fant jeg ut at det var en pelamide. Fisken ble grillet og spist, sier Dovran til Hooked.

Tiden for å jakte pelamider i Oslofjordsystemet er tydeligvis nå, så dersom du bor i nærheten av hovedstaden og trenger en grunn til å komme deg ut: Look no further…

The post Mange rekordstore pelamider de tre siste ukene appeared first on Hooked.

Etter flere år med få rapporter om havabborfangster langs kysten vår, har årets sommer og høst vært veldig oppløftende for den populære sportsfisken. Nå kan du bistå forskerne i jakten på mer kunnskap om den norske havabborstammen.

Av: Endre Hopland

– Vi i Det Norske Havabborprosjektet setter stor pris på om du som fisker sender inn skjellprøver og fangstdata på havabbor fanget i Norge. Disse dataene gir oss viktig kunnskap om havabborens vekst og tilstand i norske farvann, sier Thrond Haugen ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet.

Havabboren har vært et yndet mål for sportsfiskere i Norge i flere tiår, men er likevel som en relativt ny art å regne i våre farvann. Oslofjorden var lenge det mest kjente havabborområdet i landet, men kommersielt overfiske sendte stammen ned i knestående i mange år. Nå i sommer har fisket heldigvis tatt seg kraftig opp igjen, og det er tatt mange eksemplarer op til kiloen. Dette vitner om en god generasjon.

Også flere andre steder langs kysten vår har havabborfisket så langt i år vært veldig bra. Spesielt merker Sørlandskysten seg ut, men også hele veien opp til de nordre delene av Vestlandet har det blitt tatt langt flere sjølevende basser enn tidligere.

De fleste som fisker etter havabbor setter fiskene uskadd tilbake etter veiing og fotografering, og dette er det også fullt mulig å gjøre selv om en tar en skjellprøve av fisken en får.

– Ta skjellene fra området ved tuppen av brystfinnen. Skyv dem av med en spiss gjenstand, for eksempel en saks eller en kniv. Tre-fem skjell er nok. Ha deretter skjellene i en konvolutt eller i papir. Ikke oppbevar dem i en plastikkpose, opplyser Haugen.

Utenom skjellprøvene trenger forskerne også å vite fangstdato, fangststed (koordinater), totallengde i centimeter og fiskens kjønn dersom dette er tydelig. Informasjonen sendes til Thrond Haugen, NMBU-INA, PB 5003, 1432 Ås. Haugen kan også kontaktes på epost: thrond.haugen@nmbu.no.

– Dersom du oppgir din egen epost-adresse vil du få svar på hvor gammel fisken din er og hvordan den har vokst gjennom livet, sier Haugen.

The post Forskerne ønsker din hjelp til å kartlegge havabboren appeared first on Hooked.

Under en helt fantastisk fisketur til Svalbard i sommer fikk Andreas Næristorp en håkjerring på nesten 300 kilo. Dette var en hannfisk, og ifølge ekspertisen er det et spesielt stort eksemplar.

Av: Endre Hopland

Håkjerringen er en tallrik art utenfor Svalbard, men det er likevel ikke gjort i en håndvending å ta en på stang. Og desto mindre å faktisk få en opp til overflaten. Næristorp og resten av reisefølget hans klarte likevel å kroke og lande hele tre eksemplarer, med estimert vekt på 250 kilo (Ståle Fjøsne), 264 kilo (Karl Johan Sæth) og 290 kilo (Andreas Næristorp). Dette må kunne kalles meget god uttelling, spesielt med tanke på at det ikke på noen måte var denne arten det ble fisket mest etter i løpet av turen.

Det er viktig å understreke at de svære og gamle haiene ble håndtert profesjonelt ved båtripen, av folk i følget som vet hva de holder på med. Etter måling og fotografering fikk de også svømme uskadd tilbake til dypet, igjen. Siden haiene mangler svømmeblære tåler de dette helt fint, spesielt i det kalde vannet utenfor Svalbard.

Les også: De norske kjempehaiene

Som tidligere annonsert ble de vitale lengde- og rundmålene sendt til den ledende håkjerringekspertisen i verden, og det var altså særlig et av eksemplarene som skilte seg ut som bemerkelsesverdig. Dette var fisken til Næristorp, en hannfisk som målte hele 328 centimeter.

– En hannfisk på 328 centimeter er en veldig stor fisk, men det er faktisk ikke helt uvanlig at de blir så store. Vi har for eksempel fanget flere hannfisker på den størrelse under våre forskningstokt i Troms, sier førsteamanuensis i populasjonsgenetikk ved Universitetet i Tromsø, Kim Præbel, til Hooked.

Forskere fra Norge, Danmark, Grønland og USA deltar i et større forskningsprosjekt som ble startet tilbake i 2013, og Præbel er med blant annet for å bistå med fangst, håndtering og prøvetakning av haiene. Håkjerringene i Nord-Norge er spesielt interessante i prosjektet. Dette skyldes først og fremst den store forekomsten av kjønnsmodne fisker sør i Troms, noe som er uvanlig andre steder i utbredelsesområdet til arten.

1 of 3

– Biologien til håkjerringene rundt Svalbard skiller seg, så vidt vi vet, ikke fra håkjerringene som blir fanget andre steder i verden, men det er fremdeles mye vi ikke vet om disse fiskene. For å endre på dette er vi nå i gang med en større studie som blant annet vil belyse hvor håkjerringen ved Svalbard og langs norskekysten har sin opprinnelse, sier Præbel til Hooked.

Les også: Søker ny viten om de norske kjempehaiene

Den samme studien vil forhåpentligvis også kaste lys over ubesvarte håkjerringspørsmål som omhandler både stamme, utbredelse og ikke minst antall.

– Vi ønsker å finne ut om det er egne stammer av håkjerring ved Svalbard og i Norge, og hvor store disse populasjonene faktisk er. Slik viten er helt nødvendig for bedre å kunne forvalte håkjerringen og forstå biologien til denne arktiske topp-predatoren, sier Præbel til Hooked.

The post – Dette er en veldig stor hannfisk appeared first on Hooked.

De 190 makrellstørjene som ringnotbåten MS Hillersøy fanget vest for Ona i midten av september, tilsvarte nesten 40 tonn fisk. Den enorme fangsten ble likevel alt annet enn noen økonomisk opptur for fiskerne.

Av: Endre Hopland

Ifølge årets utgave av Havforskningsrapporten kan en enkelt makrellstørje omsettes for flere millioner kroner, og verdensrekorden, som ble satt i januar 2013, var en kjempefisk som gikk for utrolige 10 millioner norske kroner Dette skjedde riktig nok på Tsukiji fiskemarked i Tokyo, der sushi nærmest er som nasjonalrett å regne. De 190 makrellstørjene som måtte bøte med livet på Mørekysten for noen uker siden genererte ikke i nærheten av denne summen til sammen en gang. Faktisk fikk fiskerne om bord på MS Hillersøy bare 2,5 millioner kroner for sine 39,5 tonn med størje.

Ifølge Kyst og fjord, som først omtalte saken, veide fangsten 30,9 tonn etter at fisken var sløyd og hodekappet. Dette skulle en selvsagt tro ville gi fiskerne sine livs timelønninger, men slik ble det altså ikke.

– Markedet var for dårlig forberedt. Ingen hadde tro på at vi skulle få dette til. Det var selvsagt ikke gjort noe forhåndssalg, for ingen hadde forberedt seg på det som skulle skje. Og ingen hadde markedsførte hvilken fantastisk kvalitet vi kunne bringe til land. Når 190 størjer flommer inn i dette markedet, fra et land som er helt ukjent i størjesammenheng i moderne tid, blir volumet til slutt et problem. Vi skulle tatt 25 størjer, ikke 190 i ett kast, opplyser skipper Tore Hillersøy overfor samme magasin.

Gjennomsnittsprisen på de 190 størjene endte på knappe 81 kroner kiloet. Da Hovden Viking landet 21 størjer i fjor, var kiloprisen på 100-200 kroner. I gjennomsnitt oppnådde hver av de 190 størjene en stykkpris på rett over 13 000 kroner. Det er ganske langt unna verdensrekorden på 10 millioner.

En fraktpris på 70 kroner per kilo, gjorde at det japanske markedet, som i utgangspunktet var tiltenkt mye av fisken, rett og slett ble dårlig butikk for fiskerne. Også fisken som gikk til Spania var lite innbringende. Denne ender nå som hermetikk. De største pengene lå faktisk i det norske sushi-markedet, i tillegg til samme gate i London og Paris.

– Totalt for de to sesongene vi har vært etter størjene, har det blitt utgifter på 1,2 millioner kroner, altså nesten halvparten av fangstinntekten. Fiskeriet innebærer store omkostninger, blant annet EU-inspektør. Vi føler vi har gjort en dugnad for fiskeri-Norge, uten noen form for støtte eller oppbacking. Det er godt å ha vært med på å gi landet en skikkelig overraskelse, men skal dette bli et lønnsomt fiskeri, må mye gjøres annerledes i framtiden, sier Hillersøy.

PS: Størjekvoten MS Hillersøy er tildelt blir betegnet som hoveddelen i et såkalt forsøksfiske, der målsetningen er å kartlegge størjebestanden langs kysten vår.

The post Størjefangsten gikk på billigsalg appeared first on Hooked.

Ronnie Poulsen har hatt fire fisketurer til Alaska og tre til Belize, alle via turoperatøren XXL Adventure. Dette har gitt minner for livet, inkludert nærkontakt med grizzlybjørn.

Av: Endre Hopland

– Jeg trodde først at det tordnet, for det buldret virkelig i bakken. Da jeg snudde meg stod det en svær grizzlybjørn rett foran meg, allerede et par meter ute i elven der jeg nettopp hadde satt tilbake en laks. Der og da hadde jeg to alternativer, flukt eller forsvar, men beina mine var fullstendig borte under meg. I ren refleks løftet jeg fluestangen til slag, men det hadde selvsagt ikke vært til noen hjelp. Det var en binne med to unger, og heldigvis var hun en god mamma. I stedet for å angripe, jagde hun ungene sine inn i krattet og fulgte selv etter. Den opplevelsen kommer til å sitte i resten av livet, sier Ronnie Poulsen til Hooked.

48-åringen er opprinnelig dansk, men er gift med en bergenser, bosatt i Lysaker og snakker flytende østlandsdialekt. Fiskingen har vært den store lidenskapen i alle år, men han legger ikke skjul på at det hele fikk seg en skikkelig oppsving etter de første turene til Alaska og Belize.

– Begge stedene er helt fantastiske på hver sin måte. Det er ikke tilfeldig at vi reiser tilbake igjen og igjen. Fisket er veldig bra, tidvis nesten for bra, men det er først og fremst naturen og hele opplevelsen som lokker, forteller han.

I Alaska er bjørnene en naturlig del av nabolaget, og Poulsen og kameratene hans har hatt svartbjørn i leiren flere ganger. Grizzlyene har heldigvis ikke vært like nærgående på turene karene har vært på, men den samme grizzlyen som tok Poulsen nærmere i øyesyn på første tur, ble til slutt for lite redd for mennesker.

– Campeieren måtte skyte den året etter at jeg fikk mitt livs naturopplevelse. Da hadde den begynt å henge veldig nært campen, og det var ikke trygt lenger. Jeg har skinnet liggende på gulvet på soverommet hjemme, sier han til Hooked.

I Alaska har Poulsen og turkameratene hans landet det aller meste som finnes av fiskeslag, med unntak av den karakteristiske sockeye-laksen, som ikke spiser når den står i elven. Fangstene inkluderer flere kongelaks, men dette har aldri vært meningen.

– Kongelakssesongen varer bare i 14 dager, og krever en egen lisens. Utenom sesongen er det totalforbud mot fiske etter arten. Alaska State Troopers er faktisk jevnlig ute og sjekker om du fisker med kraftigere utstyr enn #8-stenger, og vi har blitt kontrollert. Vi får likevel noen kongelaks som bifangst, men da handler det om å få de ut igjen i elven så fort som mulig, sier Poulsen til Hooked.

Selv har han stått igjen med knekt stang etter å ha kroket et skikkelig beist av en kongelaks, en fisk som ifølge guiden på stedet garantert var over 30 kilo.

– Det var en ganske syk opplevelse, men det er altså ikke kongelaksen vi fisker etter. Det er overflod av annen laks, med et godt snitt, og en kan virkelig få enorme mengder. Guidene er også utrolig flinke, og den forvaltningen de bedriver er helt fantastisk, forteller han.

Turene til Belize har mange av de samme ingrediensene som Alaska, men her er det altså saltvann og tropisk klima som er hovedingrediensene.

– Vi har fått veldig mye fisk på turene våre, men jeg har til gode å holde en tarpon i armene. Vi har hatt på 18 stykker, og vi har tatt i leaderen på noen av dem,så etter beliziske regler teller fisken som fanget. Men jeg har lyst på et skikkelig bilde med en, også. En gang var jeg seks minutter unna grand slam, med en tarpon i enden av snøret. Denne hoppet over båten, og borte var den. Det var helt surrealistisk, og viser litt av hvor sprøtt dette fisket er, gliser han.

Bonefish og permit har det ellers blitt mange av, men på samme måte som i Alaska er det de store naturopplevelsene som virkelig sitter igjen i hjernebarken.

– Jeg har stått på flatsene og kastet, og så har det dukket opp haifinner ved siden av meg. Vi har også støtt på både manatees og saltvannskrokodiller, for ikke å snakke om det rike fuglelivet. Det som fascinerer aller mest er likevel forvaltningen, på samme måte som i Alaska. Selv i dette fattige landet her, klarer de å forvalte naturressursene sine på en utrolig god og fornuftig måte. Her har de skjønt at levende fisk er mye mer verdt enn død fisk. At vi ikke er i nærheten av å klare det samme hjemme i rike Norge er rett og slett flaut, sier Poulsen til Hooked.

Flemming Wilberg, daglig leder i XXL Adventure, er mannen Poulsen og co. har forholdt seg til i forbindelse med turene sine, og lovordene om turoperatøren sitter løst.

– Det er ikke en ting Flemming ikke kan svare på, og vi har hatt noen helt fantastiske turer med XXL Adventure. Anbefales på det varmeste, sier Poulsen.

1 of 26

The post Store fiskeopplevelser blant bjørn, hai og krokodiller appeared first on Hooked.